Noen ord om tempeh

Tempeh er et fast, fermentert soyaprodukt mye brukt i Indonesia. Det har en litt brødaktig, nøtteaktig smak og er verdt å eksperimentere med. Tempeh er rikt på proteiner, 125 gram dekker hele dagsbehovet ditt. Det eneste stedet jeg har funnet i Oslo som selger tempeh er Asia supermarked hvor du får kjøpt pakker på 420 gram for 25 kroner. Ikke bekymre deg over de svarte sporene som kan dannes på kantene, bare skjær dem vekk.

Over: Tempeh-"kjøttdeig". Jeg pleier å lage uten fennikkelfrø fordi jeg synes de smaker litt feil, men ellers er den oppskriften superb. Spis i fajitas eller lag form - tempeh nederst, så hakket purre, så ketchup, så potetmos og bak den i ovnen. En slags studentversjon av Sheperd's Pie, if you will.

Man kan også bare steke skivene i olje til de er sprø. Over har jeg panert dem i brødsmuler og bjäst, men det var vel ikke det mest vellykkede eksperimentet mitt.

Du finner mer info og oppskrifter på www.tempeh.info.

Stockholm is the place for me

Så jeg tok turen til Vegomässan i Stockholm, og det gleder meg å rapportere at den var en stor suksess! Kjempemye folk, tankevekkende foredrag, utrolig bra stands. Noen utstillere jeg vil trekke fram er Cafe Mingus som bød på noen ufattelig lekre kaker, Restaurant Seyhmus som gav bort kjempegod suppe, og gourmetbutikken Goodstore. Alt i alt fikk jeg fikk masse nydelige gratisting, men jeg kjøpte en haug med greier også. Altså, jeg tror ikke at man er nødt til å ha allverdens fancy produkter for å spise et godt og variert vegetarisk kosthold, men bredden av ting som finnes der ute er åndetakende. Og det er jo gøy å prøve nye ting...

Alpro Soya Light
Ny soyamelktype full av vitaminer og nesten uten fett! What's not to love? I tillegg er den en av de mest velsmakende soyamelktypene jeg har prøvd; veldig mild og subtil. Konsistensen er også fin. Noen typer kan bli litt "kremete" men det er ikke tilfelle her.
Min dom: 5/5

Dairy Free Parmazano
Har ikke prøvd dette i sitt rette element (dvs på pasta), men ut av boksen smaker det veldig... soyaost. Og soyaost smaker marsboer. Ettersmaken av steinsalt var behagelig, men... uuurgh, soyaost.
Min dom: 2/5

Green & Blacks gratisprøver
De eneste gratisprøvene mine som overlevde hjemturen. Aldri et vondt ord om G&B, særlig ikke når de er gratis. Den oransje hadde smak av krydder og appelsin og var helt, helt nydelig!
Min dom: 5/5

Denne hunden kostet 90 kroner, som visstnok ville være nok til å redde en hund i Asia. Hurra! Er den ikke søt? Fikk med noen kjempegode drops også, selv om bildet av hund i bur utenpå pakken ikke akkurat skjerper appetitten. Jeg døper mjukishunden min Lady Jane, og den filippinske mathunden jeg potensielt har reddet Båtsmann.

Søtlakritskubbar
Åh takk JESUS - vegansk lakris! Kino-opplevelsen min er komplett igjen! Smaker for øvrig helt klin lik den vanlige, gelatin-infiserte varianten, helt ned til den deilige klabbete konsistensen. For de av dere med dårlig smak kan jeg røpe at de også hadde en saltlakrisvariant.
Min dom: 5/5

Toscaninis
Disse passer fint for de av oss som liker litt sterkere ting - krydrete pølser som gav skikkelig tyggemotstand og ble jevnt grillede uten... bobler og litt andre rare ting jeg har opplevd med soyapølser. Anbefales!
Min dom: 4/5

Ten Jerky
Speketofu med pepper. Ganske biffete og muskuløs smak, men har prøvd en mye, mye bedre versjon - de pleide å selge poser med enten BBQ eller satay-smak på Asia supermarked, og de var fantastiske. Skulle ønske de ville ta det inn igjen, for den her er ingen konkurranse.
Min dom: 3/5

Jeg kjøpte flere ting også - en søt elefant-Tskjorte, et dessertoppskriftzine (mye fristende ting her inne!), et veganzine (dette var kjempebra! Humoristisk, eklektisk og med mange flotte oppskrifter. Kan hende jeg prøver å lage min egen tofu etter retningslinjer herfra...), et par nummer av det amerikanske veggisbladet Herbivore og en "Köttfri Zon"-magnet.

Forresten hadde de også en "Wall of fame" med forskjellige berømte vegetarianere - Pamela, Seinfeld, Einstein etc etc og en jeg ikke ante var veggis:

Ok, da har jeg motivasjon nok til å være veggis for i hvert fall femti år til. Hurra for sir Ian! Han er så bra. Sett Extras-episoden hans? "You are aware that I'm not really a wizard?" Ah ha ha ha.

Etter at jeg hadde vært på messa i en fire timers tid dro jeg ned til Stockholm sentrum. Anglofil som jeg er visste jeg at jeg måtte innom The English Shop, og de hadde vitterligen noen kule ting der også:

Bac-Os
Små soyaflak med baconsmak som kan brukes i salater, på pizza, ikke vet jeg... Jeg tror i alle fall at disse ville lurt en kjøtteter. Vet ikke om de oppretteholder sprøheten sin i en rett, men når man bare spiser de ut av boksen smaker de skremmende likt "the real thing"!
Min dom: 4/5

Marmite
Legendarisk engelsk gjærpålegg. Skal visstnok være veldig splittende mellom de som elsker det og ikke kan leve uten det og de som hater det og ønsker det dit pepperen gror. Jeg tok en smak ut av boksen og førsteinntrykket mitt var "DET SMAKER SOM SATANS ANUS", men jeg tenkte det kanskje ville være annerledes på toast. Jeg hadde rett, da smakte det som Satans anus med brød. Helt forferdelig. Men jeg skal lære meg til å like det - er det bra nok for engelskmenn er det bra nok for meg!
Min dom: 1/5

Jeg hadde aldri vært i Stockholm før så jeg gikk litt rundt - Gamla Stan var jo kjempefin, minnet meg litt om Italia, og ikke bare på grunn av de tallløse italienske restaurantene heller. Trange, stemningsfulle, brosteinsbelagte gater fulle av karakter og historie. Det kongelige slottet var mye mer imponerende enn vårt. Ellers fikk jeg brukt litt mer penger også, om ikke akkurat på veggisting. Jeg fant for eksempel et par fucking fabelaktige amerikanske sandaler på loppis for 30 svenska kronor (hva er det, ti norske? høhø). Så avrundet jeg dagen med en redselsfull italiensk film (La Sconosciuta, ikke se den!) før jeg satte meg på nattbussen hjem til Oslo. Men jeg kommer nok tilbake en dag!

Tofu kan temmes

De fleste har vel hørt om tofu, mest som punchline i en vits om hva veggiser spiser. Bønneost! Æsj! liksom. Faktum er at tofu smaker omtrent ingenting i seg selv, og kan manipuleres til flere forskjellige teksturer, så jeg kan nesten garantere at du kommer til å like tofu hvis det blir tilberedt etter din egen smak. Det kan være vanskelig å vite hvor man skal begynne når man har den bløte, hvite blokken foran seg for første gang, så her kommer en liten guide til hvordan man skal få den til å oppføre seg.

Først må du velge tofutype. Det er mange forskjellige merker med innad variasjon i tillegg til de "offisielle" typene. Det beste er å prøve seg litt frem og finne frem til den som passer for deg. Jeg vil anbefale deg å finne en velassortert asiatisk butikk for god, fersk og billig tofu. Hvis du ikke har god tilgang til disse kan det likevel finnes alternativer:

• Et merke som selges en del i store norske supermarkeder ala Smart Club og en del helsekoster er Taifun. Regn med rundt 30 kroner for ca 300 gram fast tofu. Jeg er lite begeistret for dette merket - som visstnok bruker japansk oppskrift - men hvis du har vært på kinarestaurant og liker den "svampaktige" teksturen tofu ofte har der vil du sikkert like denne.
• En del helsekoster fører også en ferdigmarinert variant fra samme produsent, regn med rundt 20-30 kroner for en blokk på 200 gram. Den kommer i et par forskjellige smaker og konsistensen kan minne om... eggepaifyll, egentlig. Plusset med denne er at den kan spises rett ut av pakka, eller stekes varm til middag uten videre forberedelser. Mange "ferske" vegetarianere uten videre tofuerfaring liker disse veldig godt, men jeg synes de er litt for dyre og at de smaker ekkelt kjøttaktig. Likevel verdt et kjøp for å demonstrere hvor lite truende tofu kan være.
• Mindre innvandrerbutikker som ikke har fersk tofu har ofte hermetisk tofu. Dette er gjerne ferdigstekte terninger som ligger i vann og i prinsippet kan de brukes rett ut av boksen. Jeg er ikke begeistret for disse i det hele tatt, men hvis du har latt deg friste bør du la dem ligge og trekke i tørkepapir en stund før du tilsetter dem i for eksempel wok eller suppe. Og vær forsiktig; de faller lett fra hverandre. Man kan også kjøpe hermetiske tofuterninger som ikke er stekt på forhånd, men de har jeg ikke prøvd.

OK, det var de litt mer bastardiserte typene tofu, la oss gå videre til den offisielle inndelingen.

Firm tofu
Det er denne du sannsynligvis kommer til å bruke mest av. Den passer i wok, som middagsskiver, tofurøre, tofuricotta, quiche etc. Den koster rundt 13 kr for 400 gram i asiatiske butikker, og med mindre du er storeter passer en halv blokk til en person pr måltid. Som regel selges den som en blokk pakket i vann. Dette vannet må tørkes ut før du kan bruke den, ellers vil den falle i hop. Pakk blokken inn i tørkepapir eller et kjøkkenhåndkle og legg noe tungt oppå. Ikke så tungt at tofuen moses, men den skal ligge under trykk. En kokebok eller tung hermetikkboks vil gjøre susen. Dette skal stå i minst 30 minutter, og det kan hende du må skifte papir/håndkle en gang underveis. Skjær opp blokken i mindre skiver hvis du er utålmodig, da går det fortere. Jeg har også sett en thailandsk type firm tofu som ikke trengtes å presses i det hele tatt, men den funket ikke til noe annet enn å skjæres i skiver og stekes. Vanlig, "våt" tofu er langt mer fleksibel.

Nå som den er passelig tørr kan du velge hva du vil gjøre med den. Et godt middagstips er marinert tofu. Du kan lage din egen marinade hvis du har en god oppskrift, eller bare bruke en ferdig type - husk å lese ingredienslisten for å se om den er vegetarisk. Jeg liker Santa Marias Kyllingmarinade (gul pose). Skjær den ferdigpressede tofublokken i ca 2 cm tykke skiver, legg dem i en lufttett container, hell marinaden over, sett på lokket og rist til det dekker. La den stå i en halvtimes tid, snu boksen, la den stå i en halvtime til. Da kan du enten steke skivene til brunede og sprø på hver side (noen minutter), eller bake dem i ovn på ca 200', 15 min på hver side. Server med for eksempel ris og salat, og hell gjerne resten av marinaden over som saus.

Et tips for å få tofuen mer "kjøttdeigaktig" er å fryse den etter at du har trukket den, og så tine den igjen. Da blir den kornete og grov, og kan for eksempel stekes med tacokrydder og mild salsa til tacofyll.

Silken tofu
Selges ofte i samme format som firm tofu, så vær litt obs. Regn med 13 kr for 3-400 gram i asiatiske butikker. Silken tofu er kanskje lettest å få tak i i norske supermarkeder da det veldistribuerte Blue Dragon-merket selger en dyr liten blokk med det. I min erfaring funker ikke silken-versjonen noe særlig i middag, men jeg vet at noen skjærer det i striper og frityrkoker dem. Den er derimot meget brukbar i desserter - smelter du sjokolade og mikser den sammen med tofuen i en blender og lar den stå i kjøleskapet noen timer har du sjokoladepudding lett som bare det, og i kaker kan silken tofu erstatte egg som bindemiddel. Den kan også brukes i pastasaus og tofurømme.

Som med så mye annet krever tofu litt øvelse før du får teken på det, men så anvendelig og potensielt smakfull som den er er det absolutt verdt det!

Bjäst

Hvor får du tak i det: Enhver helsekost med respekt for seg selv.
Hvor mye koster det: Rundt 80 kroner for en pose på 160 gram, men den er drøy i bruk.
Hva kan du bruke den til: Enormt mye. I tofurøre og "oste"-saus, som topping på popcorn og pasta, i tofuricotta, som smakstilsetning i enhver rett som trenger en soupcon ostesmak.

Det svenskene kaller bjäst-flingor, engelskmennene kaller engevita, amerikanerne kaller nutritional yeast og bakstreverske nordmenn ikke har noe navn på er et meget smakfullt og sunt produkt. Her i Norge blir det først og fremst solgt som næringstilskudd, og man kan stusse på at det står på pakken at det ikke skal varmes opp. Jeg regnet med at dette bare var for at bjästen ikke skulle miste noen næringsverdi men skrev en e-post til produsenten for å få det bekreftet, og her er svaret de sendte meg:

Om Bjäst flingor upphettas minskar B-vitaminhalterna i flingorna. Förövrigt går det bra att värma flingorna om man vill åt den goda smaken.

Fritt frem for å bruke det i matlaging, med andre ord! Teknisk sett er bjäst inaktiv gjær. Den er rik på B-vitaminer og har en skarp, lett osteaktig smak. Smaken har også blitt sammenliknet med sprøstekt kyllingskinn. Som alt annet krever det noe øvelse å få ordentlig teken på - bruker man for mye blir smaken overveldende og litt kvalmende, bruker man for lite smaker man det ikke i det hele tatt. Bjäst kan være veldig splittende - folk har tendens til å enten elske det og putte det i alt mulig (kremt) eller synes det er ufyselig. Jeg tror sistnevnte gruppe forventer seg noe som smaker nøyaktig som ost, og det blir jo feil. Bjäst bør ikke behandles som noen direkte erstatning for ost, men som en unik og deilig smak som kan bidra mye til et variert og næringsrikt kosthold.