Wednesday, October 22, 2008

Spaghetti bianchi

Så pølselapskaus var "spesiell" middag da jeg var liten, men spaghetti var definitivt hverdagsmat. Jeg var ekstremt kresen så jeg fikset ikke spaghetti med noe annet enn salt og smør. Smaken min har utviklet seg litt, men enkel spaghetti er fremdeles fantastisk.

Nå surrer jeg bare hvitløk og chiliflak i olivenolje, og så rører jeg det sammen med den kokte spaghettien. Kvern salt over og server. Delizia!

Tuesday, October 21, 2008

Pølselapskaus

Dette var nok livretten min da jeg var liten. Vi hadde ikke så mye penger og mamma hadde sjelden tid til å lage digre middager. Så det var stas da vi hadde pølselapskaus. Mamma oppfant -eller oppdaget, da jeg er sikker på at mange har en som er veldig lik- denne oppskriften en dag for mange år siden, da hun hadde lite penger men i alle fall en del grønnsaker i kjøleskapet. Pølselapskaus har alltid vært en "ta det på gefühlen"-type rett, så denne oppskriften blir lite nøyaktig. Og originalen benytter selvfølgelig kjøttpølser, men jeg kan garantere for at soyaversjonen funker like bra!

Dette blir nok til 2-3 personer.

  • 1 ss olivenolje
  • 1/2 stor løk, hakket
  • 2-3 fedd hvitløk, hakket
  • 3 små soyapølser, i biter
  • 1 ts blandingskrydder
  • noen dryss timian
  • noen dryss rosmarin
  • 1 boks hermetiske tomater
  • et dryss sukker
  • 2-3 poteter, i terninger
  • 1-2 gulrøtter, skivet
  • 1/2 blomkålhode, revet i rosetter
  • salt og pepper
Fres løk og hvitløk i oljen i noen minutter. Tilsett pølsebiter og krydder, la frese sammen til pølsebitene er brune. Slå oppi de hermetiske tomatene, ha oppi litt sukker og la småkoke under lokk i et par minutter. Ha oppi potetbiter og gulrotskiver, la koke i 15 min eller så. Ha oppi en skvett vann hvis det blir tørt. Ha oppi blomkålrosettene og la småkoke til de er passe møre, 5 min eller så. Smak til med salt og pepper. Pass på å sjekke at potetene er helt møre.

Server med flatbrød.

Monday, October 20, 2008

Back to the seasons of my youth


Denne uken er temaet: Barndomsminner. (Bildet over er faktisk et mamma tok av meg for 20 år siden.) Jeg skal lage noe av maten jeg likte best da jeg var liten. Først ut, pannekaker, laget etter denne oppskriften. Man, pannekaker var stas. Jeg husker jeg og fetteren min pleide å spise pannekaker med blåbærsyltetøy, aldri med noe annet type syltetøy.

Siden pannekaker får små hull etter luftboblene tyter blåbærsaften ut og fargelegger fingrene og området rundt munnen din lilla. Det er noe innmari søl, men bringer jeg meg tilbake til åtti-tallet med en gang.

Friday, October 17, 2008

Så mange kule mennesker

Vel, dette har vært en rimelig halvhjertet VeganMoFo-uke fra min side, men heldigvis har de andre bloggerne som deltar vært like oppfinnsomme og produktive som vanlig. Så i dag tar jeg en nedtelling av mine topp fem engelske kjendis-vegetarianere og velger et måltid til hver av dem fra andre VeganMofo-poster som jeg tror de ville likt!

5. Alan Moore
Tegneserie-geniet bak The League of Extraordinary Gentlemen, V for Vendetta, Watchmen, Promethea, Voodoo og mange, mange flere titler. Moore er en ekte engelsk eksentriker som har studert magi (eh... på ordentlig), identifiserer seg som anarkist, er meget seksuelt umm frigjort - synd han aldri fikk møte prinsesse Diana, da kunne han virkelig vært vår moderne Rasputin. Hei, det høres ut som en bra ide til en tegneserie... Moore ser gjerne faretruende mager ut og han fortjener et stort måltid fra en dame som er like bad-ass som han, så jeg foreslår seitankoteletter med eple og ingefær fra VeganMoFo-skaper Isa i The Post Punk Kitchen.

4. Sir Ian McKellen
Å, sir Ian. Du er verdens beste skuespiller, du er utrolig morsom og hei, du var egentlig ganske foxy da du var ung (se The Scarlet Pimpernel for bevis). Vær min fabelaktige homofile engelske bestefar. Vi kan dra og shoppe litt på Bond street mens vi snakker om gutter og hvem som bør ryke ut på The X-Factor, så kan vi catche en eller annen matiné på The Donmar Warehouse Theatre (hvis noen kan få tak i billetter til en av produksjonene der, er det du) og så kan vi dra hjem til deg og lage kosemat - som gravy & biscuits fra Yeah, That "Vegan" Shit og se på Dancing With The Stars til du sovner. Det blir konge. (Han er dessuten den morsomste gjesteskuespilleren som har deltatt på Extras - FAKTUM!)

3. Joanna Lumley
Joanna er mest kjent i dag for sin feilfrie tolkning av Patsy Stone i den glimrende komiserien Absolutely Fabulous - et storrøykende, forfyllet monster mer eller mindre uten noen som helst positiv side. Og det er akkurat sånt som er morsomt, for pokker. Joanna er kul på mange måter - hun har sterke meninger og har blitt gjort narr av for det, men lar det ikke gå innover seg. Hun fortsetter å støtte Tibets frigjøring (og gjorde det lenge før Kina fikk OL) og mange andre menneskerettighettsaker, og hun er selvfølgelig en stor dyrevenn. Hun er dessuten født i India og har alltid hatt god kontakt med røttene sine, så jeg tror hun ville elsket disse løk-bahjiene fra The Heathen Vegan.

2. Kate Bush
Kate er en av yndlingsartistene mine noensinne - et ekte, musikalsk geni. (Jeg vil aldri gå lei av Never For Ever.) Faktisk lever musikken hennes og stemmen hennes så godt på egen hånd at det nesten er merkelig å tenke på at hun er et vanlig menneske med et vanlig liv. Men hun lever for mer enn kunsten og på åtti-tallet var vegetarisme en av kjepphestene hennes (se dette sjarmerende intervjuet med Delia Smith, hvor hun presenterer... um... skal vi si noe gammeldags vegetarmat). I dag er Kate mest opptatt med sønnen sin, Bertie. Travle mammaer må selvfølgelig lage mye rask, unge-vennlig mat - jeg foreslår disse mini-pizzaene fra No Whey, Jose!

1. Morrissey
Kom igjen. Kunne nummer en vært noen annen? Som andre som tør uttale seg om viktigere ting enn frisyrer og reality-TV har han tatt i mot mye kritikk, men aldri, aldri bøyd seg. Sparks har nylig gitt ut en sang som heter "Lighten Up Morrissey" hvor sangeren klager over at jenta han er forelska i sammenlikner han med Morrissey, som er urettferdig for det går jo ikke an å være så perfekt. "She won't dine out with me /No, she won't dine out /Since my t-bone steak is at fault /She won't dine out with me /No, she won't dine out /With a murderer passing salt". Morrissey har satt standardene våre høye i over 20 år, og for det fortjener han en stor skje og en bolle med disse tilslørte bondepikene fra Seitan Is My Motor.

Thursday, October 16, 2008

Open the bootle

Her er et bilde av meg denne uka:

OK, ikke helt. Det er selvfølgelig Bernard Black (aka den irske komikeren Dylan Moran) i den ypperlige komiserien Black Books. Engelsk komedie har alltid vært en av yndlingstingene mine. Red Dwarf, Absolutely Fabulous, Brass Eye, Monty Python, Extras, QI, Spaced... Det finnes selvfølgelig mye dårlig engelsk komedie også, men det virker som britene har en bedre hit/miss-ratio enn de fleste. Hvis du også er født tidlig på åtti-tallet kjenner du godt til det tannløse og familie-orienterte skrapet vi fikk servert av amerikansk komedie da vi var små TV-slaver. Selv de gode amerikanske seriene fra samme periode som Seinfeld og Married... With Children hadde "tak"på akkurat hva de kom unna med å vitse om TV. Og samtidig lagde Smith & Jones sketsjer om spedalske menn som falt i stykker og mannskapet på Red Dwarf kom over en robot-versjon av Norman Bates og begynte å føre sarkastiske samtaler med likene hans.

Men tilbake til Black Books! Selv i dag er det vanskelig å forestille seg at en amerikansk serie ville hatt med en kjederøykende, rødvinspimpende misantrop som Bernard. Rødvin er faktisk en av de drivende kreftene hans, man forestiller seg ikke at mannen hadde klart å stå opp uten en flaske rødt skvip som oppmuntring, og i en av seriens beste visuelle gags krever Bernard HVOR ER SAFTISEN MIN før hans ansatte/tjener Manny henter ut en rødvinsflaske av fryseren, Bernard slenger den mot veggen så glasset spruter og begynner å slikke på den frosne, flaskeformede vinen.

Som bringer meg til dagens poeng. Du har kanskje hørt at vin ikke er helt vegetarisk. Vel, ja og nei, men med litt innsats kan du fremdeles klare å leve som Bernard uten å få i deg eggehvite, svømmeblærer (isinglass) eller gelatin - alle forskjellige "klarningsagenter" som sørger for at vinen ikke ser grumsete og kjip ut. Først kan du lese denne meget gode artikkelen for å få et overblikk over hva slags animalske ingredienser som kan befinne seg i vin. Så kan du laste ned denne pdf-filen som lister opp en mengde trygge, vegetariske viner og evt søke i The Vegetarian Society sin produktdatabase om de har listet opp en vin du lurer på.

Og så kan du open the bootle.

Tuesday, October 14, 2008

Channa masala

Så, inspirert av London-turen min her om dagen, er dette offisielt Engelsk Uke. Så i dag lagde jeg Englands uoffisielle nasjonalrett - curry. Her den berømte kikert-curryen Channa masala.


Det ble innmari bra. Men jeg er altså så trøtt nå at det er alt jeg orker å skrive. Jeg er definitivt blitt for gammel til å tilbringe netter på flyplasser med filmblader og tusen kaffekopper.

Monday, October 13, 2008

Restaurantanmeldelse: 222 Veggie Vegan

Jeg var i London i går for en forhåndsvisning av Dead Set, den (FANTASTISKE!) nye zombie-serien fra pennen til Charlie Brooker, samt et Q&A med mannen selv og produsenten hans. Herregud for en fin dag! Ikke bare var Dead Set helt klart det beste bidraget til zombie-sjangeren siden Shaun of the Dead, ikke bare var Charlie akkurat like kul og kynisk som på TV (men mye høyere), men været var så deilig som man kunne håpet på og jeg rakk innom restauranten 222 Veggie Vegan før jeg måtte tilbake til flyplassen.

Jeg har hatt lyst til å besøke den restauranten veldig lenge og endelig bød sjansen seg. Den lå kanskje ti minutters gange fra West Kensington undergrunnsstasjon i et lite, men smakfullt og intelligent innredet lokale. Klientellet virket med en gang veldig variert, fra karibbeiske innvandere til de eldre og velstående, men med liten hippiefaktor. Dette bidro til en veldig bra ambiance, da mange vegetariske restauranter gjerne virker som om de mater akkurat de samme mugne sandalmenneskene dag ut og dag inn. Med en gang føltes 222 Veggie Vegan som en "ordentlig" restaurant, ikke et "er dette bra nok"-siste alternativ for de av oss som helst ikke vil ha bacon i salaten.

Servicen var god og oppmerksom uten å være påtrengende. Menyen var variert og igjen, det var en herlig følelse av at dette var ordentlig utprøvde og velkomponerte retter, ikke et standard buffetbord med noen bønnespirer og kikertsalater. Man opplyser om hva som er hvetefritt og på nettsiden ber de folk med allergier og sånt ringe på forhånd for at de kan få i stand et festmåltid etter dine spesifikasjoner!

Jeg bestilte Seitan Stroganoff i vegan kremsaus med brun ris. Seitanen var utrolig fast og flott - den blir aldri slik når jeg lager den! - og omtenksomt krydret. Hver munnfull smakte utrolig mye, man måtte nesten spise sakte for å virkelig få med seg alt sammen. Sausen var en annen høydare - jeg tror kanskje den var basert på silken tofu, men igjen var den så godt og passende krydret at jeg tviler på at en omni ville klart å sette fingeren på at den ikke var laget av kjøttjus og fløte. Sprø og saftige grønnsaker var også surret sammen med sausen og seitanen. Den brune risen var nesten et kapittel for seg selv - når jeg lager brun ris ser den ut som noe jeg har rasket opp fra skogbunnen og smaker omtrent like godt, men disse var fluffy og lekre og virkelig dype og rike i smak.

Til å drikke var det både et fint utvalg vin i tillegg til brus og vann og smoothies og pressede juicer. Jeg valgte en gulrot/eple/ingefær-juice som smakte himmelsk.

På dessertmenyen sto det en tofu-"oste"kake jeg hadde sinnsykt lyst til å prøve men den var dessverre ikke inne akkurat da, jeg tokk en fast aprikoskake istedet som smakte av jul og var veldig mettende.

Jeg vil bare snakke om hvor flott presentasjonen var et øyeblikk. Med tanke på hvor mange vegetariske restauranter som er buffet-baserte var det fantastisk å motta tallerkener som faktisk så vakre og velkomponerte ut. Prisene var også ekstremt hyggelige, hovedrettene lå under 100 norske kroner, de fleste dessertene under 40.

Jeg anbefaler definitivt et besøk på 222 Veggie Vegan neste gang du er i London.

Adresse: 222 North End Road i West Kensington
Åpningstider: Lunsj 12.00-15.50, middag 17.30-22.30
Telefonnummer: (evt retningsnummer til England) 020 738 12322
Hjemmeside