Extras? Bra saker

Jeg satt og så på Extras-DVDen her. Jeg tror faktisk at sesong to er ENDA BEDRE enn den briljante sesong en. For det første, mer Stephen Merchant. Så jeg tror jeg endelig har løst Stephen Merchant-gåten. Jeg ble mistenksom da han helt tydelig er den høyeste mannen i hele verden:

Men i episode fem ble det klart for meg - fyren er en muppet.

Jeg elsker, elsker de perifere engelske mediepersonlighetene som dukker opp. Da jeg skrev masteroppgaven min (åh Gud) tilbrakte jeg en uke i British Library. Jeg bodde på et B&B og hadde min egen lille TV på rommet, og etter en dag med gamle manuskripter og notering pleide jeg å kræsje på senga og se ettermiddagsprogrammer (the party never stops!). Favoritten min var Richard & Judy. Jeg innrømmer at jeg forelsket meg litt i Richard.

Så kjekk! Så sofistikert! Så stilig på håret! Kan du fatte og begripe at han er gift med gamlemor til venstre der? Han virker som en skikkelig smålig pervo også, og det kommer du unna med hvis du er kjekk og rik sånn som Richard. Å ja. Husk, bare fattige mennesker er drittsekker, rike mennesker er eksentriske. I Extras-episoden påstår Richard at han sikkert kunne kjent igjen en Downs syndrom-person bakfra i en line-up foran en tydelig flau Judy. Det er så bra for det er AKKURAT NOE SOM KUNNE SKJEDD i programmet på ordentlig.

Dæven så fin han er <3>

En annen smårolle jeg virkelig likte var Germaine Greers. Jeg hadde en liten periode hvor jeg hatet den gamle ugla (hun skrev en skikkelig kritisk artikkel om Steve Irwin rett etter at han døde) men artiklene hennes på The Guardians nettsider har vært glimrende i det siste og selv om hun ikke akkurat er noen skuespiller er hun riktig morsom i Extras.

Og her er talkshow-gullgutt Jonathan Ross i shorts og med vannpistol.

Men det er jo ikke bare B-listere Gervais klarer å overbevise til å stille opp i ydmykende situasjoner. Som når selveste David Bowie i en inspirasjonsraptus komponerer en sang om at Andy Millman er en tykk liten taper.