Hail to the King, baby

Jeg elsker kokebøker. Og jeg elsker gimmicker. Og jeg elsker Elvis. Derfor kjøpte jeg Elvis-kokeboken Are You Hungry Tonight? - selv om forsida alene er en vegetarianers mareritt:


Se, han er flankert av en skinke og en haug frityrstekt kylling, og foran Elvis-portrettet troner en stor, feit hot dog. Og så, når du åpner boka, får du en hamburger i trynet. A ha ha. Men kan det være håp for denne boka allikevel?

Hurra! Men jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke kjøpte denne boka for å lære hvordan jeg skulle lage Gladys' Apples & Yams eller Creamy Onion Casserole. Nei, det var for å få den ordentlige oppskriften på smørbrødenes konge: PEANUT BUTTER AND BANANA SANDWICH.


Noen kokebøker lister opp næringsverdiene i oppskriftene ved siden av. Det gjør, av forståelige grunner, ikke Are You Hungry Tonight? Jeg tør ikke regne på hvor mye uhumskheter det er i originaloppskriften, og endte opp med å lage med grovbrød istedetfor loff og stekeolje istedet for smør/margarin.

• To skiver brød
• 1/2 moden banan
• 1 ss glatt peanøttsmør
• Litt olje

Rist brødskivene i brødrister i et minutt. Mos bananen og spre den utover den ene skiven. Spre peanøttsmøret på den andre skiven. Monter skivene og stek i olje på middels høy varme, ca to minutter på hver side, til de er gyldne.

Jeg har vært Elvisfan ihvertfall siden jeg var 14, men jeg kan ærlig si at denne retten gjorde meg enda mer begeistret for mannen. Ikke bare var han tidenes beste vokalist, en habil rytmegitarist og usigelig vakker, fyren var et kulinarisk geni. Dette smaker... så godt. Så godt. Men man skjønner jo hvorfor Elvis var så feit når han døde.

Hvis han nå han døde? En fantastisk film å se på mens man nyter dette måltidet er Bubba Ho-Tep, som gir et alternativ til den gamle "døde på do"-historien. I denne filmen har Elvis, lei av berømmelse og mas, byttet plass med en imitator en gang tidlig på sytti-tallet. Problemet er bare det at imitatoren dør, avtalen han skrev under på ble tapt i en brann, og Elvis selv ender til sist opp på et vanlig gamlehjem, alene, glemt og med en utvekst på lille Elvis. Men kongen må TCB en siste gang da gamlehjemmet blir hjemsøkt av en sjelesugende, egyptisk mumie.


Ah, bra film. Bra film. Gjort enda bedre av at Elvis spilles av en mann jeg har beskrevet som "konge" mange ganger før, nemlig Bruce Campbell.


Det er lett å la seg blende av humoren og horroren, men husk å få med deg den mer subtile kritikken av hvordan samfunnet stuer vekk og infantiliserer gamle mennesker, og påminnelsen om at selv de vakreste, mest virile og mektige av oss ikke kan unnslippe en liknende skjebne. Eller, du vet, bare len deg tilbake med et pb & nanner sandwich og nyt å se the good guys takin' care a' business.