Melodi Grand Prix-mat del 1

Jeg innrømmer det: jeg ser på MGP. Og det er ikke noe GALT i det. Det er ikke noe GALT i at man bruker et par kvelder ut av livet på å se transvestitter, pene jenter og lokale helter drite seg ut. Okei? Okei. Om ikke noe annet er det en bra unnskyldning til å lage litt lekker fingermat.

Semifinalen: Avokadosushi


Torsdag kveld måtte alle tullelandene som enten kom dårlig ut i fjor eller ikke spytter nok penger inn i MGP-sirkuset kvalifisere seg til finalen på lørdag. Et av de tullelandene var selvfølgelig Norge, som stilte med en middelaldrende revydame og en harry, smertefullt uhipp latinolåt ingen ikke-nordmann hadde noen som helst grunn til å stemme på. Og det gjorde de da heller ikke.

I likhet med MGP er ikke sushi noe for alle (hva sier du til den overgangen, eh?). Rå fisk. Jeg prøvde det faktisk en gang, i mine omni-dager, og det ble med den ene gangen. En gang senere prøvde jeg å lage vegansushi. Det ble også med den ene gangen da jeg ikke helt fikset nori, dvs sjøgress-papiret som jeg pakket sushien inn i. Seigt og jævlig og fiskesmak, fy faen. Men jeg tenkte at jeg burde gi det et forsøk til.

Denne gangen gjorde jeg noen forbedringer fra forrige gang - jeg fulgte en oppskrift på fyllet, kjøpte ferdigristet nori (sprøere og mer tyggevennlig) og dosa opp med wasabi.

Men det var egentlig ikke sånn kjempegodt denne gangen heller. Bedre, men eh. Det så kult ut i alle fall, da! Litt sånn som MGP det også. Selv når det er ganske jævlig, ser det underholdende ut (hei, Israel!). Det ideelle både når det gjelder mat og MGP er likevel at både estetikk og innhold er på topp, og det var derfor jeg stemte på Andorra-punksa og Justin Tyrkerlake, og det er derfor jeg ikke kommer til å lage sushi igjen til finalen i morgen.

Heia Tyrkia! Heia Russland! Brenn i pausemusikkhelvete, Tyskland, UK, og alle som sørget for at Slovenia, Makedonia og Latvia kom videre mens Andorra kom på taperlaget med gørra fra Norge, Danmark og Sveits!