Kaninmat >> vegetarisme :: anti-konsumerisme :: popkultur :: Oslo

Spaghetti bianchi

2008-10-22T11:47:00.000-07:00

Så pølselapskaus var "spesiell" middag da jeg var liten, men spaghetti var definitivt hverdagsmat. Jeg var ekstremt kresen så jeg fikset ikke spaghetti med noe annet enn salt og smør. Smaken min har utviklet seg litt, men enkel spaghetti er fremdeles fantastisk.

Nå surrer jeg bare hvitløk og chiliflak i olivenolje, og så rører jeg det sammen med den kokte spaghettien. Kvern salt over og server. Delizia!

Pølselapskaus

2008-10-21T13:12:00.000-07:00

Dette var nok livretten min da jeg var liten. Vi hadde ikke så mye penger og mamma hadde sjelden tid til å lage digre middager. Så det var stas da vi hadde pølselapskaus. Mamma oppfant -eller oppdaget, da jeg er sikker på at mange har en som er veldig lik- denne oppskriften en dag for mange år siden, da hun hadde lite penger men i alle fall en del grønnsaker i kjøleskapet. Pølselapskaus har alltid vært en "ta det på gefühlen"-type rett, så denne oppskriften blir lite nøyaktig. Og originalen benytter selvfølgelig kjøttpølser, men jeg kan garantere for at soyaversjonen funker like bra!

Dette blir nok til 2-3 personer.

1 ss olivenolje
1/2 stor løk, hakket
2-3 fedd hvitløk, hakket
3 små soyapølser, i biter
1 ts blandingskrydder
noen dryss timian
noen dryss rosmarin
1 boks hermetiske tomater
et dryss sukker
2-3 poteter, i terninger
1-2 gulrøtter, skivet
1/2 blomkålhode, revet i rosetter
salt og pepper

Fres løk og hvitløk i oljen i noen minutter. Tilsett pølsebiter og krydder, la frese sammen til pølsebitene er brune. Slå oppi de hermetiske tomatene, ha oppi litt sukker og la småkoke under lokk i et par minutter. Ha oppi potetbiter og gulrotskiver, la koke i 15 min eller så. Ha oppi en skvett vann hvis det blir tørt. Ha oppi blomkålrosettene og la småkoke til de er passe møre, 5 min eller så. Smak til med salt og pepper. Pass på å sjekke at potetene er helt møre.

Server med flatbrød.

Back to the seasons of my youth

2008-10-20T10:35:00.000-07:00

Denne uken er temaet: Barndomsminner. (Bildet over er faktisk et mamma tok av meg for 20 år siden.) Jeg skal lage noe av maten jeg likte best da jeg var liten. Først ut, pannekaker, laget etter denne oppskriften. Man, pannekaker var stas. Jeg husker jeg og fetteren min pleide å spise pannekaker med blåbærsyltetøy, aldri med noe annet type syltetøy.

Siden pannekaker får små hull etter luftboblene tyter blåbærsaften ut og fargelegger fingrene og området rundt munnen din lilla. Det er noe innmari søl, men bringer jeg meg tilbake til åtti-tallet med en gang.

Så mange kule mennesker

2008-10-17T09:56:00.000-07:00

Vel, dette har vært en rimelig halvhjertet VeganMoFo-uke fra min side, men heldigvis har de andre bloggerne som deltar vært like oppfinnsomme og produktive som vanlig. Så i dag tar jeg en nedtelling av mine topp fem engelske kjendis-vegetarianere og velger et måltid til hver av dem fra andre VeganMofo-poster som jeg tror de ville likt!

5. Alan Moore
Tegneserie-geniet bak The League of Extraordinary Gentlemen, V for Vendetta, Watchmen, Promethea, Voodoo og mange, mange flere titler. Moore er en ekte engelsk eksentriker som har studert magi (eh... på ordentlig), identifiserer seg som anarkist, er meget seksuelt umm frigjort - synd han aldri fikk møte prinsesse Diana, da kunne han virkelig vært vår moderne Rasputin. Hei, det høres ut som en bra ide til en tegneserie... Moore ser gjerne faretruende mager ut og han fortjener et stort måltid fra en dame som er like bad-ass som han, så jeg foreslår seitankoteletter med eple og ingefær fra VeganMoFo-skaper Isa i The Post Punk Kitchen.

4. Sir Ian McKellen
Å, sir Ian. Du er verdens beste skuespiller, du er utrolig morsom og hei, du var egentlig ganske foxy da du var ung (se The Scarlet Pimpernel for bevis). Vær min fabelaktige homofile engelske bestefar. Vi kan dra og shoppe litt på Bond street mens vi snakker om gutter og hvem som bør ryke ut på The X-Factor, så kan vi catche en eller annen matiné på The Donmar Warehouse Theatre (hvis noen kan få tak i billetter til en av produksjonene der, er det du) og så kan vi dra hjem til deg og lage kosemat - som gravy & biscuits fra Yeah, That "Vegan" Shit og se på Dancing With The Stars til du sovner. Det blir konge. (Han er dessuten den morsomste gjesteskuespilleren som har deltatt på Extras - FAKTUM!)

3. Joanna Lumley
Joanna er mest kjent i dag for sin feilfrie tolkning av Patsy Stone i den glimrende komiserien Absolutely Fabulous - et storrøykende, forfyllet monster mer eller mindre uten noen som helst positiv side. Og det er akkurat sånt som er morsomt, for pokker. Joanna er kul på mange måter - hun har sterke meninger og har blitt gjort narr av for det, men lar det ikke gå innover seg. Hun fortsetter å støtte Tibets frigjøring (og gjorde det lenge før Kina fikk OL) og mange andre menneskerettighettsaker, og hun er selvfølgelig en stor dyrevenn. Hun er dessuten født i India og har alltid hatt god kontakt med røttene sine, så jeg tror hun ville elsket disse løk-bahjiene fra The Heathen Vegan.

2. Kate Bush
Kate er en av yndlingsartistene mine noensinne - et ekte, musikalsk geni. (Jeg vil aldri gå lei av Never For Ever.) Faktisk lever musikken hennes og stemmen hennes så godt på egen hånd at det nesten er merkelig å tenke på at hun er et vanlig menneske med et vanlig liv. Men hun lever for mer enn kunsten og på åtti-tallet var vegetarisme en av kjepphestene hennes (se dette sjarmerende intervjuet med Delia Smith, hvor hun presenterer... um... skal vi si noe gammeldags vegetarmat). I dag er Kate mest opptatt med sønnen sin, Bertie. Travle mammaer må selvfølgelig lage mye rask, unge-vennlig mat - jeg foreslår disse mini-pizzaene fra No Whey, Jose!

1. Morrissey
Kom igjen. Kunne nummer en vært noen annen? Som andre som tør uttale seg om viktigere ting enn frisyrer og reality-TV har han tatt i mot mye kritikk, men aldri, aldri bøyd seg. Sparks har nylig gitt ut en sang som heter "Lighten Up Morrissey" hvor sangeren klager over at jenta han er forelska i sammenlikner han med Morrissey, som er urettferdig for det går jo ikke an å være så perfekt. "She won't dine out with me /No, she won't dine out /Since my t-bone steak is at fault /She won't dine out with me /No, she won't dine out /With a murderer passing salt". Morrissey har satt standardene våre høye i over 20 år, og for det fortjener han en stor skje og en bolle med disse tilslørte bondepikene fra Seitan Is My Motor.

Open the bootle

2008-10-16T12:43:00.000-07:00

Her er et bilde av meg denne uka:

OK, ikke helt. Det er selvfølgelig Bernard Black (aka den irske komikeren Dylan Moran) i den ypperlige komiserien Black Books. Engelsk komedie har alltid vært en av yndlingstingene mine. Red Dwarf, Absolutely Fabulous, Brass Eye, Monty Python, Extras, QI, Spaced... Det finnes selvfølgelig mye dårlig engelsk komedie også, men det virker som britene har en bedre hit/miss-ratio enn de fleste. Hvis du også er født tidlig på åtti-tallet kjenner du godt til det tannløse og familie-orienterte skrapet vi fikk servert av amerikansk komedie da vi var små TV-slaver. Selv de gode amerikanske seriene fra samme periode som Seinfeld og Married... With Children hadde "tak"på akkurat hva de kom unna med å vitse om TV. Og samtidig lagde Smith & Jones sketsjer om spedalske menn som falt i stykker og mannskapet på Red Dwarf kom over en robot-versjon av Norman Bates og begynte å føre sarkastiske samtaler med likene hans.

Men tilbake til Black Books! Selv i dag er det vanskelig å forestille seg at en amerikansk serie ville hatt med en kjederøykende, rødvinspimpende misantrop som Bernard. Rødvin er faktisk en av de drivende kreftene hans, man forestiller seg ikke at mannen hadde klart å stå opp uten en flaske rødt skvip som oppmuntring, og i en av seriens beste visuelle gags krever Bernard HVOR ER SAFTISEN MIN før hans ansatte/tjener Manny henter ut en rødvinsflaske av fryseren, Bernard slenger den mot veggen så glasset spruter og begynner å slikke på den frosne, flaskeformede vinen.

Som bringer meg til dagens poeng. Du har kanskje hørt at vin ikke er helt vegetarisk. Vel, ja og nei, men med litt innsats kan du fremdeles klare å leve som Bernard uten å få i deg eggehvite, svømmeblærer (isinglass) eller gelatin - alle forskjellige "klarningsagenter" som sørger for at vinen ikke ser grumsete og kjip ut. Først kan du lese denne meget gode artikkelen for å få et overblikk over hva slags animalske ingredienser som kan befinne seg i vin. Så kan du laste ned denne pdf-filen som lister opp en mengde trygge, vegetariske viner og evt søke i The Vegetarian Society sin produktdatabase om de har listet opp en vin du lurer på.

Og så kan du open the bootle.

Channa masala

2008-10-14T10:26:00.001-07:00

Så, inspirert av London-turen min her om dagen, er dette offisielt Engelsk Uke. Så i dag lagde jeg Englands uoffisielle nasjonalrett - curry. Her den berømte kikert-curryen Channa masala.

Det ble innmari bra. Men jeg er altså så trøtt nå at det er alt jeg orker å skrive. Jeg er definitivt blitt for gammel til å tilbringe netter på flyplasser med filmblader og tusen kaffekopper.

Restaurantanmeldelse: 222 Veggie Vegan

2008-10-13T10:35:00.000-07:00

Jeg var i London i går for en forhåndsvisning av Dead Set, den (FANTASTISKE!) nye zombie-serien fra pennen til Charlie Brooker, samt et Q&A med mannen selv og produsenten hans. Herregud for en fin dag! Ikke bare var Dead Set helt klart det beste bidraget til zombie-sjangeren siden Shaun of the Dead, ikke bare var Charlie akkurat like kul og kynisk som på TV (men mye høyere), men været var så deilig som man kunne håpet på og jeg rakk innom restauranten 222 Veggie Vegan før jeg måtte tilbake til flyplassen.

Jeg har hatt lyst til å besøke den restauranten veldig lenge og endelig bød sjansen seg. Den lå kanskje ti minutters gange fra West Kensington undergrunnsstasjon i et lite, men smakfullt og intelligent innredet lokale. Klientellet virket med en gang veldig variert, fra karibbeiske innvandere til de eldre og velstående, men med liten hippiefaktor. Dette bidro til en veldig bra ambiance, da mange vegetariske restauranter gjerne virker som om de mater akkurat de samme mugne sandalmenneskene dag ut og dag inn. Med en gang føltes 222 Veggie Vegan som en "ordentlig" restaurant, ikke et "er dette bra nok"-siste alternativ for de av oss som helst ikke vil ha bacon i salaten.

Servicen var god og oppmerksom uten å være påtrengende. Menyen var variert og igjen, det var en herlig følelse av at dette var ordentlig utprøvde og velkomponerte retter, ikke et standard buffetbord med noen bønnespirer og kikertsalater. Man opplyser om hva som er hvetefritt og på nettsiden ber de folk med allergier og sånt ringe på forhånd for at de kan få i stand et festmåltid etter dine spesifikasjoner!

Jeg bestilte Seitan Stroganoff i vegan kremsaus med brun ris. Seitanen var utrolig fast og flott - den blir aldri slik når jeg lager den! - og omtenksomt krydret. Hver munnfull smakte utrolig mye, man måtte nesten spise sakte for å virkelig få med seg alt sammen. Sausen var en annen høydare - jeg tror kanskje den var basert på silken tofu, men igjen var den så godt og passende krydret at jeg tviler på at en omni ville klart å sette fingeren på at den ikke var laget av kjøttjus og fløte. Sprø og saftige grønnsaker var også surret sammen med sausen og seitanen. Den brune risen var nesten et kapittel for seg selv - når jeg lager brun ris ser den ut som noe jeg har rasket opp fra skogbunnen og smaker omtrent like godt, men disse var fluffy og lekre og virkelig dype og rike i smak.

Til å drikke var det både et fint utvalg vin i tillegg til brus og vann og smoothies og pressede juicer. Jeg valgte en gulrot/eple/ingefær-juice som smakte himmelsk.

På dessertmenyen sto det en tofu-"oste"kake jeg hadde sinnsykt lyst til å prøve men den var dessverre ikke inne akkurat da, jeg tokk en fast aprikoskake istedet som smakte av jul og var veldig mettende.

Jeg vil bare snakke om hvor flott presentasjonen var et øyeblikk. Med tanke på hvor mange vegetariske restauranter som er buffet-baserte var det fantastisk å motta tallerkener som faktisk så vakre og velkomponerte ut. Prisene var også ekstremt hyggelige, hovedrettene lå under 100 norske kroner, de fleste dessertene under 40.

Jeg anbefaler definitivt et besøk på 222 Veggie Vegan neste gang du er i London.

Adresse: 222 North End Road i West Kensington
Åpningstider: Lunsj 12.00-15.50, middag 17.30-22.30
Telefonnummer: (evt retningsnummer til England) 020 738 12322
Hjemmeside

Horchata

2008-10-10T11:25:00.000-07:00

Jeg var i Mexico et par uker tidlig i år. Det var ikke en helt planlagt tur, men dæven, det ga mersmak.

En klisje i Hermosillo, Mexico

En av favoritt-tingene mine som jeg oppdaget var horchata - en type søt rismelk du får kjøpt omtrent over alt. Gjerne krydret med kanel og alltid fabelaktig.

Man fikk kjøpt pulverversjoner som jeg tok med meg hjem, men de slår ikke den du får kjøpt i krus av en eller annen senora med en tønne full av horchata, mens sola steker ansiktet ditt og mariachi-musikk pumper ut av butikkene.

Hver gang jeg tar et glass tenker jeg at jeg må tilbake en dag.

No bueno

2008-10-09T11:22:00.000-07:00

Så jeg prøvde å lage tamales-ene fra Veganomicon, men det gikk skikkelig dårlig. Vet ikke om jeg ikke lot dem dampes lenge nok eller om aluminiumsfolie var en alt for dårlig erstatning for maisskall eller om den ghetto dampkokeløsningen min ikke var god nok.

Fyllet ble bra, da.

Tofurøre ala student

2008-10-08T11:35:00.000-07:00

OK, denne oppskriften er så ... felleskjøkken at det nesten er flaut å poste den, og den er bare meksikansk etter de mest flisete kriterier, men herregud, det er godt og det er min blogg så whatever.

1 ss olje
1/2 rødløk, hakket
2 fedd hvitløk, skivet
2-3 ss tacokrydder
1/2 blokk fast tofu
salsa (valgfritt)
2 ss bjäst (valgfritt)

La løk og hvitløk surre i oljen i et par minutter - ikke så lenge at den blir myk. Ha oppi tacokrydderet og rør rundt. Klem vannet ut av tofuen over vasken og riv den deretter i biter sammen med resten av ingrediensene. Rør rundt så krydderet og løken dekker tofubitene. La steke på middels varme i 5-10 minutter.

Vil du ha oppi salsa, slå så denne oppi (hvor mye må du nesten vurdere etter hvor sterk du vil ha tofurøra!) og la småkoke helt til mesteparten av væsken har fordampet. Avslutt med å ha oppi bjäst og rør sammen. Server øyeblikkelig.

Suppevær

2008-10-07T10:42:00.000-07:00

Det begynner å bli kaldt i byen, Så jeg prøver å fokusere på de fine tingene som kommer med kaldt vær - for eksempel, at jeg kan tenne lys hver kveld. Og spise mandariner. Og gå med den grønne vinterkåpa mi. Og lage massevis av suppe.

Jeg har postet oppskriften på denne maissuppa før, men ikke noe bilde, så det teller! Den ble litt grå i dag i stedet for lysende gul, for jeg brukte rødløk i stedet for hvitløk. Men den smakte fremdeles deilig. Uansett, jeg digger denne suppa av mange grunner. Den er syrlig og frisk og litt annerledes. Og den er kanskje den ultimate dårlig-råd-dårlig-tid-suppa, da man har de fleste ingrediensene lett tilgjengelig (hermetisk mais, buljongterning, løk) og mikseren gjør mesteparten av jobben. Den er også en skikkelig lifesaver når man er på slanker'n, for den får en ganske tykk konsistens selv uten kokosmelk eller soyafløte oppi, og gir attpåtil noe å tygge i. Ikke for at jeg er på slanker'n. Ikke i dag i alle fall...

Det ultimate kosemåltidet

2008-10-06T09:31:00.000-07:00

Så jeg kommer til å gjøre tematiserte uker gjennom resten av VeganMofo, og i dag er første dag av Hecho en Mexico-uka! Jepp, fem dager til ende med meksikansk mat. Himmelsk. Og først ut er det enkleste som omtrent går an å lage; nachips med salsa og guacamole. Og det er sånn cirka det beste også.

Det finnes ingen regler for å lage verken salsa eller guacamole, det er det jeg liker mest med dem. I bildet over brukte jeg:

Salsa (nok til 2-3 personer)

3 modne tomater, hakket
1/2 rødløk, hakket
3 chipotle-chilipeppere, hakket + noen skjeer av sausen de kom i*
Saften fra 1/2 lime
Salt og pepper etter smak

Rør sammen og la stå noen timer, gjerne over natten.

Den ble utrolig god. Men om man vil erstatte chipotle-pepperne med vanlig chilipepper og evt hive oppi fersk, hakket koriander hadde den fremdeles vært prima.

Guacamole (nok til 2-3 personer)

En moden avokado
Saften fra 1/2 lime
Salt og pepper etter smak

Mos alt sammen med gaffel.

Guacamole kan man virkelig leke seg med - man kan ha oppi litt chili, revet løk, hva man vil. Men for meg er det enkle det beste.

Server med lettsaltede nachochips og litt harry mariachi-musikk.

*Du kan få tak i chipotle-pepper bl.a. i den innvandrerbutikken i Byporten.

Den hemmelige kokken

2008-10-02T03:50:00.000-07:00

Vel jeg har vært hos tannlegen i dag og har munnen full av bedøvelse, så jeg kan ikke spise noe. Hvilket suger. Så istedet vil jeg fortelle om en ny bok som kommer på norsk i disse dager som jeg tror det vil være vel verdt det å få med seg:

Denne boka skapte kjempeskandale i Sverige da den røpte hvor mye dritt som faktisk skyfles inn i maten vår. Så lenge du ikke dør av det er det fullt lovlig å selge for eksempel råttent tømmer som vanilje. Jeg har ikke fått lest den selv ennå men jeg var på et bokmøte hvor Spartacus forlag presenterte den, og de sa den også kommer til å inkludere en komplett guide til e-nummere! Genialt for de av oss som vil unngå å få i oss biller og makk og gud vet hva.

Herregud, dag to av veganmofo og jeg har enda ikke skrevet direkte om ... mat. Men jeg har store planer for neste uke!

Den Hemlige Kocken (hjemmeside)

Unike Løkka

2008-10-01T07:02:00.000-07:00

Jeg er veldig glad i Grünerløkka. Jeg blir alltid flau når jeg ser turister tasse rundt Karl Johan - jeg er redd for at de bare får se den møkkete, overfylte, merkenavn-kjedelige, overprisede og utover på kvelden sex-selgende og dop-pushende delen av Oslo. Ikke for at Karl Johan ikke kan være fin, men det er ikke den delen av Oslo jeg ville vist en utenlandsk kamerat. Løkka derimot føler jeg har en karakter og et særpreg det er viktig å bevare. Heldigvis har noen mer handlekraftige enn meg akkurat samme tankegang.

Mange av Løkkas uavhengige, sjarmerende små butikker er blitt med i UNiK, og det foreslår jeg at du blir også. Du kjøper et medlemskort til 150 kroner (for et år) på en av butikkene, og kan dermed få rabatt av varierende størrelse på de forskjellige butikkene. Ikke bare oppmuntrer dette mennesker til å handle lokalt og sørge for at vi kan få beholde småbutikkene slik at ikke annenhver bygning er enten en eiendomsmegler eller en Deli De Luca, det er også en gylden mulighet til å oppsøke butikker du kanskje ikke visste fantes en gang. Alle står listet opp på hjemmesiden deres.

For veganere vil jeg spesielt anbefale Farmer's Market (delikatessebutikk med blant annet deilig laktosefri sorbet, tapenader, pestoer, brød og mye mer), Birkelundens Lille Franske Ostebutikk (dyre men fabelaktige olivenoljer og senneper), den vegetar-vennlige meksikanske restauranten Mucho Mas, kafeen Påfyll hvor du kan få soyamelk i kaffen, og den italienske restauranten Villa Paradiso (de putter ikke noe rart i pizzabunnen så bare be om en av vegetarvariantene uten ost).

Og selvfølgelig de funky bruktbutikkene og überkule musikkbutikkene. Hadde jeg kunnet ville jeg nok kjøpt hele CD-beholdningen til Los Lobos.

UNiKs hjemmeside

Noe for ingenting: TV-sesonger

2008-09-25T09:39:00.000-07:00

Greit, TV er teknisk sett gratis. Men hvis du ikke har noe apparat eller ikke har lyst til å betale lisens eller bare rett og slett er lei av å bli bombardert med reklame, er det tross alt en del TV som ligger lett tilgjengelig ute på nettet. Og ikke bare snutter eller enkeltepisoder heller - hele sesonger. For eksempel disse:

South Park
Se alle episoder av South Park gratis på deres nettside. ALLE EPISODER. Det er utrolig. For en service. Når det sendes nye episoder i USA legges de til og med fortløpende ut her. Synes faktisk dette programmet blir bedre og bedre, sesong 10 er favoritten min, særlig for episoden "Tsst" der Cartman møter de dog wheeespererrr.

America's Next Top Model
Denne brukeren har lastet opp alle episodene i alle sesongene. OK, programmet er ganske fjollete og har omtrent like mye med moteverdenen å gjøre som Charterfeber. Men herregud, det er noe sugende underholdende ved det. Nye episoder blir som regel lastet opp en dag eller to etter sendt dato i USA, så vi kan følge med på det aller siste. Heia Marjorie og Elina!

Charlie Brooker's Screenwipe [sesongene ligger nederst på sida]
Nå, dette er et funn for alle som elsker TV og engelsk popkultur. Alle fire sesonger av dette utrolig morsomme programmet, ledet av karismatiske, misantropiske og underlig tiltrekkende Charlie. Vittige anmeldelser av andre TV-programmer, informasjon om hvordan TV funker, og plenty av surrealistiske innfall. Ny sesong i år! Håper den også dukker opp her...

Møt min helt

2008-09-24T06:49:00.000-07:00

Les alle stripene her: The Outbursts of Everett True

Så ja, jeg er tilbake. Siden sist jeg oppdaterte har jeg reist på jorden-rundt-tur, jobbet masse og begynt på et nytt studium. En del av fagene jeg tar nå har å gjøre med internett så jeg føler jeg er interessert i å begynne å blogge igjen. Så jeg gir meg like godt en utfordring og blir med på

Dette prosjektet går ut på å skrive om veganmat hver hverdag i hele oktober! Les mer om VeganMoFo her. Jeg har noen gode ideer, gleder meg til å begynne allerede.

For mye på internett

2007-07-04T03:54:00.000-07:00

Jeg postet en bilde-oppskrift på kokt gluten/seitan på vegetarforumet i dag. Klikk hvis du vil se hvor motbydelig lange negler jeg har.

Verdens mest sexy vegetarianer!

2007-06-27T23:30:00.001-07:00

Jeg er ingen fan av PETA generelt (hørt at de har gått løs på Michael Moore nå, for at han tør ta opp helseproblemer i USA når han er en overvektig kjøtteter selv? Argh, virker som om reklamestrategien deres er å få folk til å hate dem) men følger likevel med på deres årlige "Verdens mest sexy vegetarianer"-konkurranse. Det er artig å se hvilke kjendiser som har tatt det samme valget som deg selv, ikke sant? I fjor vant Prince og Kristen "Veronica Mars" Bell. Og i år vant...

Kevin Eubanks! Den lattermilde bandlederen til Jay Leno! Ha ha! Definitivt godkjent. Og Idol-countrystjerne Carrie Underwood vant kvinneklassen.

Kilde

Urtesommer

2007-06-26T00:49:00.000-07:00

Fin artikkel om å dyrke urter (med oppskrifter!) i Aftenposten.

Søte pannekaker

2007-06-24T22:46:00.000-07:00

Enkel og kjapp pannekakeoppskrift, nok til ca 5 pannekaker.

2,5 dl soyamelk
2,5 dl hvetemel
2 ss bakepulver
1 ss sukker
en klype salt

Visp sammen ingrediensene. Dekk med plast og la stå i kjøleskapet i minst 30 min (dette tillater glutenet i melet å utvikle seg slik at pannekakene blir luftige og lette). Hvis røra virker for tykk ha oppi en skvett til med soyamelk. Hell med øse oppi varm, oljet stekepanne og vri panna rundt slik at du får en rund, tynn kake. Stek til overflaten begynner å se tørr ut og kantene krøller seg oppover, da kan du stikke en stekespade under kaka og flippe den rundt. Stek i 30 sek til på andre siden og legg på tallerken. Gjenta med resten av røra, hold de andre kakene dekket til servering.

Fyll med for eksempel jordbærskiver marinert i litt balsamicoeddik og sukker, eller sukker blandet med sitronsaft og finraspet sitronskall.

Jeg hadde tatt bilder men den overføringsdingsen min er blitt herpa, så her er et bilde fra The Thing istedet.

God appetitt!

EDIT: Oh my God, jeg hadde glemt å føre opp bakepulveret. Fikset nå. Prøv igjen hvis det gikk til helvete sist :B

Noen ord om tempeh

2007-06-21T23:49:00.001-07:00

Tempeh er et fast, fermentert soyaprodukt mye brukt i Indonesia. Det har en litt brødaktig, nøtteaktig smak og er verdt å eksperimentere med. Tempeh er rikt på proteiner, 125 gram dekker hele dagsbehovet ditt. Det eneste stedet jeg har funnet i Oslo som selger tempeh er Asia supermarked hvor du får kjøpt pakker på 420 gram for 25 kroner. Ikke bekymre deg over de svarte sporene som kan dannes på kantene, bare skjær dem vekk.

Over: Tempeh-"kjøttdeig". Jeg pleier å lage uten fennikkelfrø fordi jeg synes de smaker litt feil, men ellers er den oppskriften superb. Spis i fajitas eller lag form - tempeh nederst, så hakket purre, så ketchup, så potetmos og bak den i ovnen. En slags studentversjon av Sheperd's Pie, if you will.

Man kan også bare steke skivene i olje til de er sprø. Over har jeg panert dem i brødsmuler og bjäst, men det var vel ikke det mest vellykkede eksperimentet mitt.

Du finner mer info og oppskrifter på www.tempeh.info.

Hail to the King, baby

2007-06-11T22:37:00.000-07:00

Jeg elsker kokebøker. Og jeg elsker gimmicker. Og jeg elsker Elvis. Derfor kjøpte jeg Elvis-kokeboken Are You Hungry Tonight? - selv om forsida alene er en vegetarianers mareritt:

Se, han er flankert av en skinke og en haug frityrstekt kylling, og foran Elvis-portrettet troner en stor, feit hot dog. Og så, når du åpner boka, får du en hamburger i trynet. A ha ha. Men kan det være håp for denne boka allikevel?

Hurra! Men jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke kjøpte denne boka for å lære hvordan jeg skulle lage Gladys' Apples & Yams eller Creamy Onion Casserole. Nei, det var for å få den ordentlige oppskriften på smørbrødenes konge: PEANUT BUTTER AND BANANA SANDWICH.

Noen kokebøker lister opp næringsverdiene i oppskriftene ved siden av. Det gjør, av forståelige grunner, ikke Are You Hungry Tonight? Jeg tør ikke regne på hvor mye uhumskheter det er i originaloppskriften, og endte opp med å lage med grovbrød istedetfor loff og stekeolje istedet for smør/margarin.

To skiver brød
1/2 moden banan
1 ss glatt peanøttsmør
Litt olje

Rist brødskivene i brødrister i et minutt. Mos bananen og spre den utover den ene skiven. Spre peanøttsmøret på den andre skiven. Monter skivene og stek i olje på middels høy varme, ca to minutter på hver side, til de er gyldne.

Jeg har vært Elvisfan ihvertfall siden jeg var 14, men jeg kan ærlig si at denne retten gjorde meg enda mer begeistret for mannen. Ikke bare var han tidenes beste vokalist, en habil rytmegitarist og usigelig vakker, fyren var et kulinarisk geni. Dette smaker... så godt. Så godt. Men man skjønner jo hvorfor Elvis var så feit når han døde.

Hvis han nå han døde? En fantastisk film å se på mens man nyter dette måltidet er Bubba Ho-Tep, som gir et alternativ til den gamle "døde på do"-historien. I denne filmen har Elvis, lei av berømmelse og mas, byttet plass med en imitator en gang tidlig på sytti-tallet. Problemet er bare det at imitatoren dør, avtalen han skrev under på ble tapt i en brann, og Elvis selv ender til sist opp på et vanlig gamlehjem, alene, glemt og med en utvekst på lille Elvis. Men kongen må TCB en siste gang da gamlehjemmet blir hjemsøkt av en sjelesugende, egyptisk mumie.

Ah, bra film. Bra film. Gjort enda bedre av at Elvis spilles av en mann jeg har beskrevet som "konge" mange ganger før, nemlig Bruce Campbell.

Det er lett å la seg blende av humoren og horroren, men husk å få med deg den mer subtile kritikken av hvordan samfunnet stuer vekk og infantiliserer gamle mennesker, og påminnelsen om at selv de vakreste, mest virile og mektige av oss ikke kan unnslippe en liknende skjebne. Eller, du vet, bare len deg tilbake med et pb & nanner sandwich og nyt å se the good guys takin' care a' business.

Down south

2007-06-11T22:34:00.000-07:00

Se hva jeg har kjøpt! Jeg er i en skikkelig amerikansk fase akkurat nå. Aw yeah. Jeg ser mye vegansk gravy'n'biscuits og DVD-netter i fremtiden min...

Extras? Bra saker

2007-06-09T23:02:00.000-07:00

Jeg satt og så på Extras-DVDen her. Jeg tror faktisk at sesong to er ENDA BEDRE enn den briljante sesong en. For det første, mer Stephen Merchant. Så jeg tror jeg endelig har løst Stephen Merchant-gåten. Jeg ble mistenksom da han helt tydelig er den høyeste mannen i hele verden:

Men i episode fem ble det klart for meg - fyren er en muppet.

Jeg elsker, elsker de perifere engelske mediepersonlighetene som dukker opp. Da jeg skrev masteroppgaven min (åh Gud) tilbrakte jeg en uke i British Library. Jeg bodde på et B&B og hadde min egen lille TV på rommet, og etter en dag med gamle manuskripter og notering pleide jeg å kræsje på senga og se ettermiddagsprogrammer (the party never stops!). Favoritten min var Richard & Judy. Jeg innrømmer at jeg forelsket meg litt i Richard.

Så kjekk! Så sofistikert! Så stilig på håret! Kan du fatte og begripe at han er gift med gamlemor til venstre der? Han virker som en skikkelig smålig pervo også, og det kommer du unna med hvis du er kjekk og rik sånn som Richard. Å ja. Husk, bare fattige mennesker er drittsekker, rike mennesker er eksentriske. I Extras-episoden påstår Richard at han sikkert kunne kjent igjen en Downs syndrom-person bakfra i en line-up foran en tydelig flau Judy. Det er så bra for det er AKKURAT NOE SOM KUNNE SKJEDD i programmet på ordentlig.

Dæven så fin han er <3>

En annen smårolle jeg virkelig likte var Germaine Greers. Jeg hadde en liten periode hvor jeg hatet den gamle ugla (hun skrev en skikkelig kritisk artikkel om Steve Irwin rett etter at han døde) men artiklene hennes på The Guardians nettsider har vært glimrende i det siste og selv om hun ikke akkurat er noen skuespiller er hun riktig morsom i Extras.

Og her er talkshow-gullgutt Jonathan Ross i shorts og med vannpistol.

Men det er jo ikke bare B-listere Gervais klarer å overbevise til å stille opp i ydmykende situasjoner. Som når selveste David Bowie i en inspirasjonsraptus komponerer en sang om at Andy Millman er en tykk liten taper.

Eller når Robert DeNiro, Bobby D, ROBERT DE FUCKING NIRO facineres av en penn med sånn bilde av naken dame på.

Stephen liker den også.

Noe for ingenting: Podcaster

2007-06-09T22:50:00.000-07:00

Det tok en stund før jeg "oppdaget" podcaster - jeg mener, jeg hører jo ikke på radio i utgangspunktet, hvorfor i all verden skulle jeg laste ned amatørradio frivillig? Men det blir mer og mer vanlig, og nesten alle seriøse mediaorganisasjoner har nå egne, velproduserte podcaster, demokratisk sidestilt med sendinga fra kisen i nabokjelleren som går rundt med aluminiumsfoliehatt. Og alt er gratis. Dette er fem av mine favoritter.

Betty In the Sky With a Suitcase!
Denne casten er et funn - vår vert er Betty, en sjarmerende amerikansk flyvertinne som samler på anekdoter og sladder fra flybransjen. Om det så gjelder minneverdige passasjerer, medarbeidere eller kjendiser - Betty og kollegene hennes har sett alt og deler gjerne.

From Our Own Correspondent
BBCs velartikulerte, analytiske og sjarmerende utenrikskorrespondenter deler velskrevne anekdoter fra livet i skyttergravene.

Savage Love
Lydversjonen av Dan Savages infamøse sexspalte beviser en gang for alle at alle andre har mer interessante sexliv enn deg. Samme hva det er som tenner deg har vittige, blaserte og empatiske Dan råd.

VeganFreak
På den ene siden synes jeg VeganFreak er eksluderende og snobbete (jeg synes de er irriterende nedlatende mot folk som er "bare" vegetarianere, og ofte mot folk som ikke er veganere på "riktig" måte som de heller - hvorfor splitte en i utgangspunktet liten minoritet??), men på den annen side er vertene Bob og Jenna morsomme, genuint lidenskapelige og intelligente analytikere av vegansituasjonen i den kjøttetende verdenen.

Word Radio
Liker du musikkbladet The Word bør du få med deg podcasten deres også. Noen av Englands fremste og mest erfarne musikkjournalister samles for å diskutere musikknyheter med vidd og intelligens. Det eneste som trekker ned er at lydkvaliteten ofte er under pari.

Stockholm is the place for me

2007-06-03T22:03:00.000-07:00

Så jeg tok turen til Vegomässan i Stockholm, og det gleder meg å rapportere at den var en stor suksess! Kjempemye folk, tankevekkende foredrag, utrolig bra stands. Noen utstillere jeg vil trekke fram er Cafe Mingus som bød på noen ufattelig lekre kaker, Restaurant Seyhmus som gav bort kjempegod suppe, og gourmetbutikken Goodstore. Alt i alt fikk jeg fikk masse nydelige gratisting, men jeg kjøpte en haug med greier også. Altså, jeg tror ikke at man er nødt til å ha allverdens fancy produkter for å spise et godt og variert vegetarisk kosthold, men bredden av ting som finnes der ute er åndetakende. Og det er jo gøy å prøve nye ting...

Alpro Soya Light
Ny soyamelktype full av vitaminer og nesten uten fett! What's not to love? I tillegg er den en av de mest velsmakende soyamelktypene jeg har prøvd; veldig mild og subtil. Konsistensen er også fin. Noen typer kan bli litt "kremete" men det er ikke tilfelle her.
Min dom: 5/5

Dairy Free Parmazano
Har ikke prøvd dette i sitt rette element (dvs på pasta), men ut av boksen smaker det veldig... soyaost. Og soyaost smaker marsboer. Ettersmaken av steinsalt var behagelig, men... uuurgh, soyaost.
Min dom: 2/5

Green & Blacks gratisprøver
De eneste gratisprøvene mine som overlevde hjemturen. Aldri et vondt ord om G&B, særlig ikke når de er gratis. Den oransje hadde smak av krydder og appelsin og var helt, helt nydelig!
Min dom: 5/5

Denne hunden kostet 90 kroner, som visstnok ville være nok til å redde en hund i Asia. Hurra! Er den ikke søt? Fikk med noen kjempegode drops også, selv om bildet av hund i bur utenpå pakken ikke akkurat skjerper appetitten. Jeg døper mjukishunden min Lady Jane, og den filippinske mathunden jeg potensielt har reddet Båtsmann.

Søtlakritskubbar
Åh takk JESUS - vegansk lakris! Kino-opplevelsen min er komplett igjen! Smaker for øvrig helt klin lik den vanlige, gelatin-infiserte varianten, helt ned til den deilige klabbete konsistensen. For de av dere med dårlig smak kan jeg røpe at de også hadde en saltlakrisvariant.
Min dom: 5/5

Toscaninis
Disse passer fint for de av oss som liker litt sterkere ting - krydrete pølser som gav skikkelig tyggemotstand og ble jevnt grillede uten... bobler og litt andre rare ting jeg har opplevd med soyapølser. Anbefales!
Min dom: 4/5

Ten Jerky
Speketofu med pepper. Ganske biffete og muskuløs smak, men har prøvd en mye, mye bedre versjon - de pleide å selge poser med enten BBQ eller satay-smak på Asia supermarked, og de var fantastiske. Skulle ønske de ville ta det inn igjen, for den her er ingen konkurranse.
Min dom: 3/5

Jeg kjøpte flere ting også - en søt elefant-Tskjorte, et dessertoppskriftzine (mye fristende ting her inne!), et veganzine (dette var kjempebra! Humoristisk, eklektisk og med mange flotte oppskrifter. Kan hende jeg prøver å lage min egen tofu etter retningslinjer herfra...), et par nummer av det amerikanske veggisbladet Herbivore og en "Köttfri Zon"-magnet.

Forresten hadde de også en "Wall of fame" med forskjellige berømte vegetarianere - Pamela, Seinfeld, Einstein etc etc og en jeg ikke ante var veggis:

Ok, da har jeg motivasjon nok til å være veggis for i hvert fall femti år til. Hurra for sir Ian! Han er så bra. Sett Extras-episoden hans? "You are aware that I'm not really a wizard?" Ah ha ha ha.

Etter at jeg hadde vært på messa i en fire timers tid dro jeg ned til Stockholm sentrum. Anglofil som jeg er visste jeg at jeg måtte innom The English Shop, og de hadde vitterligen noen kule ting der også:

Bac-Os
Små soyaflak med baconsmak som kan brukes i salater, på pizza, ikke vet jeg... Jeg tror i alle fall at disse ville lurt en kjøtteter. Vet ikke om de oppretteholder sprøheten sin i en rett, men når man bare spiser de ut av boksen smaker de skremmende likt "the real thing"!
Min dom: 4/5

Marmite
Legendarisk engelsk gjærpålegg. Skal visstnok være veldig splittende mellom de som elsker det og ikke kan leve uten det og de som hater det og ønsker det dit pepperen gror. Jeg tok en smak ut av boksen og førsteinntrykket mitt var "DET SMAKER SOM SATANS ANUS", men jeg tenkte det kanskje ville være annerledes på toast. Jeg hadde rett, da smakte det som Satans anus med brød. Helt forferdelig. Men jeg skal lære meg til å like det - er det bra nok for engelskmenn er det bra nok for meg!
Min dom: 1/5

Jeg hadde aldri vært i Stockholm før så jeg gikk litt rundt - Gamla Stan var jo kjempefin, minnet meg litt om Italia, og ikke bare på grunn av de tallløse italienske restaurantene heller. Trange, stemningsfulle, brosteinsbelagte gater fulle av karakter og historie. Det kongelige slottet var mye mer imponerende enn vårt. Ellers fikk jeg brukt litt mer penger også, om ikke akkurat på veggisting. Jeg fant for eksempel et par fucking fabelaktige amerikanske sandaler på loppis for 30 svenska kronor (hva er det, ti norske? høhø). Så avrundet jeg dagen med en redselsfull italiensk film (La Sconosciuta, ikke se den!) før jeg satte meg på nattbussen hjem til Oslo. Men jeg kommer nok tilbake en dag!

Harira

2007-06-03T21:58:00.000-07:00

Den marokkanske nasjonalsuppen har mange varianter, dette er én måte å lage den på. Dette er nok til to personer.

1 boks hele tomater
1 ss olivenolje
1/2 løk, hakket
1 selleristang, skivet
1/2 ts gurkemeie
1/2 ts pepper
1/4 ts kanel
salt
1 laurbærblad
en drøy neve fersk koriander, hakket
7,5 dl buljong
1 boks kikerter
1 dl linser
50 g risvermicelli (eller annen tynn pasta)

Tøm saften ut av tomatboksen og mos de hele tomatene med blender. Sett til side.

Varm oljen i en kjele. Sauter løk og selleri over middels varme i 5 min eller til de er myke. Ha oppi krydder og rør rundt. Ha oppi tomatmiksen, laurbærbladet og en klype salt, la småkoke i 5 min. Ha oppi alle de andre ingrediensene bortsett fra vermicellien. La koke opp, skru ned varmen til lav og la småkoke under lokk i en halv time eller til linsene er møre. Smak og ha eventuelt oppi mer salt. Brekk vermicellien i korte (4-5 cm) biter og ha oppi. La stå i ytterligere 5 min eller til vermicellien er gjennomkokt.

Server med fersk koriander oppå.

Shiratakinudler med horesaus

2007-05-31T22:57:00.000-07:00

Så jeg hadde lyst til å prøve shiratakinudler - en type japansk slankemat nesten uten kalorier. Hørtes for bra ut til å være sant. Jeg visste at nudlene ikke hadde noen egen smak, så jeg trengte en kraftig saus å ha dem i. Valget falt på sugo alla puttenesca ("saus på horevis" - det finnes flere forklaringer på det navnet...) da den er kjapp og grei å lage. Og det endte opp med å bli kjempegodt! Dette er nok til to personer eller én veldig sulten en.

1 ss olivenolje
2 fedd hvitløk, tynnskivede
1 boks hele tomater uten skinn, grovhakkede
1 klype salt
2 ss kapers
9 sorte oliven, skivede
1/2 ts oregano
1/4 ts peperoncino
1 pakke shiratakinudler

Ha olivenoljen i en kjele. Sautér hvitløken på lav varme til den er myk. Ha i tomatene - med saften fra boksen - oppi sammen med saltet og la småkoke i 15-20 min. Ha så oppi kapers, oliven og krydder.

La shiratakinudlene renne av under varmt vann i et par minutter. Bland dem sammen med sausen. La stå i kjøleskapet et par timer, varm den opp igjen, og spis.

Gøy med havre

2007-05-23T23:38:00.000-07:00

Jeg var i ganske dårlig humør i går (jeg pleier vanligvis ikke å gi fingeren til gamle damer, samme hvor frekke og jævlige de er) og det eneste som hjelper på dårlig humør er fet musikk og matlaging. Vel, det er vel noen andre ting som hjelper også, men musikk og matlaging er lettest å arrangere, så jeg satte på litt Dropkick Murphys og lagde noen ting ut av den posen med havregryn som står og samler støv i matskapet mitt.

Jeg har hatt lyst til å prøve å lage min egen frokostblanding en stund, og brukte denne oppskriften som en retningslinje. Jeg hadde ikke agave-nektar (øh, hvem har det egentlig?) så jeg brukte melasse i stedet. Og jeg brukte tørket tropisk frukt i stedet for rosiner og eplebiter. Det ble ganske bra, bortsett fra at ovnen min var for varm så havren ble litt brent. Neste gang halverer jeg baketiden. Det viste seg til at melasse-havre farger soyamelk uappetittelig brun, men pytt.

Jeg lagde konfekt også, med litt kokesjokolade - rundt 40 gram - som jeg smeltet (jeg har ikke mikroovn, så jeg bare brøt sjokoladen i biter, hadde den i en liten stekepanne og satte stekepannen over en kjele kokende vann) og blandet med et par teskjeer peanøttsmør. Så tok jeg panna av varmen og rørte inn så mye havregryn som blandingen klarte å dekke. Jeg vætet hendene mine så sjokoladen ikke skulle klistre seg fast og formet små kuler som jeg satte på en tallerken kledd med bakepapir (små muffinsformer hadde sikkert vært enda bedre). Så fikk de sitte i kjøleskapet en halvtimes tid. Endte opp med ca 10 stk, og de var kjempegode! Tror dette hadde funket fint med puffa ris eller cornflakes også.

Butikker i Oslo: Si JAsia til Asia

2007-05-23T23:36:00.000-07:00

En av de beste tingene med å bo i Oslo er alle innvandrerbutikkene, som definitivt kan bidra til å gjøre kostholdet ditt mer variert og spennende. Jeg kommer sikkert til å skrive om flere av dem, men jeg begynner med to av favorittene mine, som har alt du trenger til et mer eller mindre autentisk asiatisk måltid.

Asia supermarked
Adresse: Trondheimsveien 43 (inngang i paralellgata)
Nærmeste T-bane: Carl Berners plass
Fine ting: Tofu (flere typer, rundt 13 kr), tempeh (rundt 25 kr), spennende grønnsaker, forskjellige typer drikker (soya, grass jelly), sauser, stekt gluten i flere varianter (mock chicken, mock pork etc, rundt 12 kr), super snacksavdeling (taiwanske kaker, veganske gelekopper, tørkede søtpoteter m.m.)

Dette supre stedet har en stor kjøleavdeling, nesten alltid spennende og smakfulle ferdigsnacks i kassa (riskaker, bønnegele, fylte rispakker) og ingredienser fra bl. a. Thailand, Kina og Korea. Bra sted å gjøre storinnkjøp av belgfrukter, ris o.l. Meget rimelige priser og romslig lokale. De har også en del kjøkkenutstyr som dampkokere av bambus, kinesisk bestikk og woker.

Japan Torget
Adresse: Arbos gate 4
Nærmeste T-Bane: Majorstuen
Fine ting: Shiratakinudler (nesten kaloriløse fibernudler), tørket sjøgress (det er SUNT!), furikake (riskrydder), diverse snacks og nøtter, riskjeks og selvfølgelig masse forskjellige nudeltyper og sushieffekter.

Du finner denne lille butikken rett utenfor Majorstuen katedralskole, i en sidegate fra Kirkeveien. I tillegg til masse spennende japansk mat har den lekre skjermer, nydelig porselen, kimonoer, riskokere og japansk lesestoff. Prismessig ligger den et hakk over andre asiatiske butikker, men har også et unikt utvalg.

haha

2007-05-22T22:06:00.000-07:00

Dette jordbæret er glad for å se deg.

Veggies beware

2007-05-15T03:13:00.000-07:00

Nok en briljant artikkel fra The Guardian, om skjulte dyreingredienser i forskjellige produkter.

Vegansk matpyramide

2007-05-14T04:01:00.000-07:00

Ha, dette er genialt :D

Melodi Grand Prix-mat del 2

2007-05-13T22:40:00.000-07:00

Åh, var ikke Per Sundnes råflink? SÅ fornuftig og avbalansert og morsom. Har aldri likt ham før og var stor Jostein-fan, men jeg har snudd 180' nå. Gleder meg til å høre ham igjen neste år!

Finalen: Mango-sommerruller med sweet chili sauce

Disse rullene ble laget etter oppskrift fra bibelen min og smaker aldeles fabelaktig. Tror de hadde gjort seg enda bedre når det er varmt og hett ute da de var ganske forfriskende og lekre. Skal definitivt lage de igjen til sommertid. Originaloppskriften gir også instruksjoner til å lage din egen dip, men jeg følte meg lat og serverte med vanlig chilisaus fra flaske i stedet. Var så godt så.

Finalen var også bra. Jeg likte hverken første eller andre plass (skal ærlig innrømme at jeg ikke klarte å slutte å le når Ukraina spilte, men... nei. Bare nei.) men tredje og fjerde var kjempebra. Ikke dårlig at favorittlåtene havner i topp fem heller! Særlig Tyrkia likte jeg, kan hende på grunn av at de hadde kveldens eneste sceneopptreden med overbevisende mannlig heteroseksualitet. Stutte skjeggemenn i pikkolojakke er akkurat "what I'm needin'" etter hundreogfjorten "dansende deodoranter" som Sundnes så treffende kalte de spanske artistene.

Den store kontroversen på lørdag var den tilsynelatende maktovertakelsen fra østblokklandene, men ærlig talt - det kan vel ha hatt litt med å gjøre at de fleste vestlige bidragene sugde hardt?? Det virker på meg som om vestlige land sender en av tre typer låter/artister. Enten lokale kulthelter med mer eller mindre musikalsk talent og lite appell utenfor hjemlandet (se Sveits, England, Norge, Danmark, Island, Finland), novelty-pastisjer på en Grand Prix-uvennlig sjanger (se Tyskland, Belgia, Andorra) eller den samme jævla sangen de sender nesten hvert år (se Sverige, Irland, Hellas). Selv når østblokklåtene gjorde litt vondt å høre på hadde i alle fall de fleste snev av originalitet og show og ikke minst innsats.

Det østblokklandene tilfører MGP er med andre ord den gløden og engasjementet vi for lengst har mistet. Så vi må enten begynne å sende gode låter til og med bosniere og armenere vil digge, på samme måte som Serbia og Ukraina klarte å sende låter som fikk poeng av nesten samtlige vest-europeiske land i tillegg til "sine egne" - ellers får vi ta vår hatt og gå, sånn som Italia. Kanskje de slipper oss inn på San Remo-festivalen hvis vi ber pent?

Melodi Grand Prix-mat del 1

2007-05-10T22:37:00.000-07:00

Jeg innrømmer det: jeg ser på MGP. Og det er ikke noe GALT i det. Det er ikke noe GALT i at man bruker et par kvelder ut av livet på å se transvestitter, pene jenter og lokale helter drite seg ut. Okei? Okei. Om ikke noe annet er det en bra unnskyldning til å lage litt lekker fingermat.

Semifinalen: Avokadosushi

Torsdag kveld måtte alle tullelandene som enten kom dårlig ut i fjor eller ikke spytter nok penger inn i MGP-sirkuset kvalifisere seg til finalen på lørdag. Et av de tullelandene var selvfølgelig Norge, som stilte med en middelaldrende revydame og en harry, smertefullt uhipp latinolåt ingen ikke-nordmann hadde noen som helst grunn til å stemme på. Og det gjorde de da heller ikke.

I likhet med MGP er ikke sushi noe for alle (hva sier du til den overgangen, eh?). Rå fisk. Jeg prøvde det faktisk en gang, i mine omni-dager, og det ble med den ene gangen. En gang senere prøvde jeg å lage vegansushi. Det ble også med den ene gangen da jeg ikke helt fikset nori, dvs sjøgress-papiret som jeg pakket sushien inn i. Seigt og jævlig og fiskesmak, fy faen. Men jeg tenkte at jeg burde gi det et forsøk til.

Denne gangen gjorde jeg noen forbedringer fra forrige gang - jeg fulgte en oppskrift på fyllet, kjøpte ferdigristet nori (sprøere og mer tyggevennlig) og dosa opp med wasabi.

Men det var egentlig ikke sånn kjempegodt denne gangen heller. Bedre, men eh. Det så kult ut i alle fall, da! Litt sånn som MGP det også. Selv når det er ganske jævlig, ser det underholdende ut (hei, Israel!). Det ideelle både når det gjelder mat og MGP er likevel at både estetikk og innhold er på topp, og det var derfor jeg stemte på Andorra-punksa og Justin Tyrkerlake, og det er derfor jeg ikke kommer til å lage sushi igjen til finalen i morgen.

Heia Tyrkia! Heia Russland! Brenn i pausemusikkhelvete, Tyskland, UK, og alle som sørget for at Slovenia, Makedonia og Latvia kom videre mens Andorra kom på taperlaget med gørra fra Norge, Danmark og Sveits!

The Post Punk Kitchen

2007-05-05T05:00:00.000-07:00

For en god del år tilbake leste jeg et intervju med Isa Chandra Moskovitz i en amerikansk undergrunnsblekke. Det var første gang jeg, en da entusiastisk kjøtteter, virkelig ble oppmerksom på veganisme. Moskovitz - en jødisk eks-narkoman og punker - sendte på den tiden et hjemmelaget matlagingsprogram fra leiligheten sin på lokal-TV i New York. Hun virket både klok og morsom, så jeg besøkte hjemmesiden hennes. Selv om jeg syntes oppskriftene så lekre ut virket de skremmende kompliserte. Hva søren var "nutritional yeast"? Hva i all verden kunne "tempeh" være? Soyamelk? Kan man melke en soyabønne?? Disse fancy liksom-ingrediensene finnes nok bare i New York, tenkte jeg. Men jeg fortsatte likevel å besøke siden fordi jeg likte innstillingen, humoren, og de lekre matbildene. Og etter hvert som jeg lærte mer om vegansaken, jo mer sympatisk ble jeg mot den, og etter hvert omfavnet jeg den helhjertet selv. Snipp, snapp, snute.

Isa Chandra Moskovitz (t.v.) og matlagingspartner Terry Hope Romero.
Nederst sjokolade-appelsin-muffins og grønnsaksushi.

I dag er programmet The Post Punk Kitchen et fenomen. Kokebøkene til Moskovitz, Vegan With a Vengance og Vegan Cupcakes Take Over the World, er blitt bestselgere innen sitt felt. En ny sesong av programmet blir snart sendt på amerikanske TV-skjermer, og hjemmesiden har fått et meget aktivt forum bestående av matglade veganere. I høst kommer Moskovitz' tredje bok, som har fått den ubegripelig kule tittelen Veganomicon.

Thumbprint Cookies fra Vegan With a Vengeance.
De er så gode!

Kort sagt vil jeg oppmuntre alle som liker spennende og deilig mat til å sjekke ut The PPK, enten de er omni, vegetarianere eller veganere. På forumet er man meget oppmerksomme på at alle skal føle seg velkomne (selv om bilder av biffmiddagen din neppe vil mottas med begeistring), og det å få nye impulser innen matlaging er jo aldri dumt. Mine favoritt-oppskrifter inkluderer en lett og luftig kikert-brokkoli-form, en nesten ubeskrivelig smakfull spinat-kikert-curry (hei, jeg liker kikerter), lekre gresskarmuffins og en hvitløksknasende pizza helt kledd i grønt.

Nyttige lenker:
The Post Punk Kitchen
The Post Punk Kitchen-episodene på Google Video
Vegan With a Vengeance på Amazon UK
Vegan Cupcakes Take Over The World på Amazon UK

Fine, fine The Guardian

2007-05-02T02:47:00.000-07:00

The Guardian er flink til å inkludere mye etisk og vegetarisk stoff. I denne artikkelen intervjues Paul McCartney og ungene hans om Linda og vegetarisme, et par av Lindas oppskrifter er også inkludert. Og i denne artikkelen diskuteres vegetarisk vin.

For å komme tilbake til Norge; hvor patetisk er det at jeg fikk tårer i øynene av denne nyhetssaken? Fin motvekt til alle de motbydelige dyretragedie-sakene Dagbladet har kommet med i det siste.

Gonna bake some motherfucking magic tonight

2007-05-02T01:42:00.000-07:00

Pizza er blitt standardmat her til lands, og bra er det. Men for ofte besudler nordmenn pizzaens gode navn ved å kjøpe en billig papprunding med kjemiske tomater og dyreavfall på og våge å kalle det mat. Absurd! Hvis du ikke har råd til å dra til Napoli er det beste helt klart å mekke din egen. De færreste av oss har vedovner for den autentiske, røykaktige smaken, men de som er opptatt av detaljene kan investere i en pizzastein.

Min beste pizzadeig [1 pizza]

1/2 pakke tørrgjær
1,2 dl varmt vann
2 dl hvetemel
2 dl sammalt hvetemel
1/2 ts salt

Løs opp gjæret i litt av vannet. Ha mel og salt i en bolle, bland i gjærblandingen og resten av vannet. Kna i rundt 10 min. Legg deigen i en ren bolle og spray den med olje. Dekk bollen og la deigen heve på et varmt sted i 1 1/2-2 timer. Deng den ned med neven og la deretter hvile i 10 min. Kjevle til en rund og flat leiv - jo tynnere, jo sprøere - og legg på stekebrett dekket med bakepapir. Ha på fyll og bak i forvarmet ovn på 225' i et kvarters tid.

For ekstra gode kanter kan du pensle de med olivenolje før du setter pizzaen inn i ovnen.

Mine favorittfyll
Jeg bruker tomatsausbase og ostesaustopping eller tofuricotta på alle variantene.

Mafioso: saltede aubergineskiver stekt i olivenolje, paprikastriper, peanøtter.
Forest Families: champignon stekt i rosmarin og olivenolje, rå løkringer, sorte oliven.
Kowloon: hermetisk gluten ("mock chicken"), paprikastriper, vårløk, cashewnøtter.
Telemundo: Santa Maria vegetarisk tacofyll (tilberedt etter anvisningene på pakken), mais, paprikaterninger, tortillachips.

Dumplings

2007-05-02T00:35:00.000-07:00

Hvis ikke det at jeg tar bilder av maten min og legger dem ut på internett gjør det tydelig nok så kan jeg røpe at jeg er rimelig matglad. Det eneste jeg liker like mye som å lage mat er å se film. Så hva kan være bedre enn en film som HANDLER OM mat?? Vel, i de fleste tilfeller, ganske mye, men jeg vil allikevel presentere noen filmer hvor mat spiller en stor rolle. Først ut er kinesiske Dumplings.

* SPOILERS *

Dumplings - eller melboller - er lommer av deig fylt med kjøtt, grønnsaker og/eller tofu, og så enten kokt i vann, dampet eller fritert. I denne filmen er den hemmelige ingrediensen aborterte menneskefostre.

Vi får egentlig ganske god kjennskap til melbolleprosessen gjennom filmen, det er interessant. Ikke for at du får lyst til å lage noen selv etter å ha sett den, men likevel. For eksempel bør man drysse over litt fersk ingefær,

Kunnskap er kunnskap! Det der er Bai Ling, forresten, mest kjent for klessansen sin i Hollywood, men hun viser seg til å være en veldig underholdende skuespillerinne. Jeg vet ikke om jeg vil si bra, rett og slett fordi denne filmen er litt for absurd og camp til å kunne gi grunnlag for realistiske prestasjoner, men hun er unektelig morsom å se på. Og hun taler kannibalsaken med iver.

Så, jeg har sett denne filmen et par ganger, og jeg forsøker virkelig hardt å se etter en metafor her. Det opplagte er selvfølgelig plastisk kirurgi. Konseptet er så normalisert at vi ikke lenger tenker over at det å undergå alvorlige, potensielt livstruende medisinske prosedyrer for å bedre passe inn i det rådende skjønnhetsidealet er like absurd som det å spise menneskefrø. Så det er en teori. Men Mrs Li, kunden til Bai Lings Tante Mei, virker å ha flere motiver enn bare det overflatiske for å spise melbollene. Det er hvert fall ikke fordi hun liker dem.

Seriøst, så gledesløs, traurig spising som det Mrs Li oppviser gjennom denne filmen (og hun tygger og tygger og tygger seg gjennom den ene sekvensen etter den andre) har jeg ikke sett siden sist jeg tok med en kjøttetende kamerat på Vegeta. Skuespiller Miriam Yeung er mest kjent for sine komiske roller i Kina, men hun tar denne rollen på alvor og overbeviser som en nedtråkket, deprimert dame med masse raseri boblende under et rolig, nesten andektig ytre. Spørsmålet er hvorfor hun er sint. Fordi hun blir eldre og mindre attraktiv? Fordi hun, uten egne barn, ikke har noe å fylle det tomme rikmannslivet sitt med? Fordi mannen hennes er en grabukk? Fordi mannen hennes er den forbanna dusten TONY LEUNG KA FAI??

Åh, Tony Leung Ka Fai irriterer meg så intenst. Du skjønner, i vesten krediteres han som regel bare som Tony Leung, i likhet med Tony Leung Chiu-Wai. Nå, jeg elsker Tony Leung Chiu-Wai, jeg samler på filmene hans, og hvis navnet hans står på coveret til en DVD har jeg en tendens til å bare kjøpe den. Jeg har snart ikke tall på hvor mange ganger jeg har kjøpt en film med “feil” Tony Leung. Okei, for å være rettferdig er sikkert Tony Leung Ka Fai en pen og middels flink mann, men i forhold til Tony Leung Chiu-Wai er han en ubetydelig knert. Og se hva han spiser i denne filmen!

Å fy fader. Sann historie: da jeg var i Hong Kong kjøpte jeg i god tro hva jeg trodde var sjokoladeegg. De var mørkebrune og små og lå i snack-avdelingen. DET VAR FERMENTERTE, BEFRUKTEDE ANDEEGG. Jeg leste heldigvis litt nærmere på posen før jeg puttet et i munnen. Jeg var ikke veggis på det tidspunktet men i ettertid er det egentlig litt rart at jeg ikke konverterte der og da.

For å komme tilbake til filmen; det interessante med Mrs Li er at samme hva det var som først drev henne til å oppsøke Tante Mei oppfører hun seg etter hvert ikke som om hun har noe valg lenger. Hvis hun ikke har ungdom og skjønnhet, har hun simpelthen ingenting. Så filmen kan jo sies å gi deg litt å tenke over, sånn sett.

Problemet er bare det at den… ikke er spesielt tiltalende. Den er ikke skummel, men ekkel. Den tråkker på grensa til å være camp men bikker aldri helt over. I stedet for å få meg til å gyse og grøsse underholder jeg meg med å analysere den, liksom. Litt av problemet er at folkene som har laget den er kanskje for dyktige. Filmen er for eksempel helt estetisk praktfull; strålende vakkert fotografert av Wong Kar-Wais medarbeider Christopher Doyle. Selv når en kniv går gjennom et foster er alt du kan tenke over hvor nydelig rødfargen står til den gråblå bakgrunnen. Det føles litt som en fjollete horrorfilm utført av seriøse kunstnere.

Men på den annen side, hvis du lurer på hvordan melboller lages og er begeistra for Bai Ling får du helt klart hva du er ute etter.

Harrytur!

2007-04-30T01:51:00.000-07:00

Skal du krysse grensa 2 juni bør du ta turen helt til Stockholm og delta på Vegomässan 2007. Det ser... sinnsykt digg ut. Gleder meg til vi kommer så langt her til lands at vi kan arrangere noe tilsvarende!

Ting jeg har laget i helga

2007-04-29T22:57:00.000-07:00

Da jeg var omni pleide jeg å elske canneloni (store pastarør), enten fylt med ricotta og spinat eller kjøttdeig og erter, og så bakt i ovnen dekket av tomatsaus. Så jeg driver og eksperimenterer med å finne en helt vegetarisk erstatning som er like god. Siste forsøk var Spanakopita-fyllet fra Vegan With a Vengance (hovedingredienser er tofu og spinat). Syntes ikke det funket helt; fyllet var nydelig kaldt men smakte ikke så mye etter at det ble bakt. Back to the drawing board. Canneloni kan være litt vanskelig å få tak i, prøv en innvandrerbutikk hvis Meny og Rema ikke samarbeider.

Jeg har dessuten prøvd å lage seitan, eller gluten som det heter her til lands. Jeg brukte den populære Seitan o'Greatness-oppskriften, men jeg byttet ut worchestershire-saus med ca en ts liquid smoke løst opp i vann, som gav en fin, pølseaktig smak. Og jeg hadde ikke allspice så det ble fivespice i stedet. Hvis du vil prøve selv tror jeg du må på Life for å finne glutenmel - var inne i en god del helsekoster før jeg endelig fant en pose der. Og du burde prøve, for den smaker helt FANTASTISK. Den funker både som pizzatopping og pålegg men smakene kommer best frem når du spiser den alene, med litt ketchup som dipp. Det eneste jeg angrer på er at jeg bakte den i langpanne i stedet for på rist - undersiden fikk en tykk, brent skorpe. Ellers fabelaktig.

Tofu kan temmes

2007-04-29T22:34:00.000-07:00

De fleste har vel hørt om tofu, mest som punchline i en vits om hva veggiser spiser. Bønneost! Æsj! liksom. Faktum er at tofu smaker omtrent ingenting i seg selv, og kan manipuleres til flere forskjellige teksturer, så jeg kan nesten garantere at du kommer til å like tofu hvis det blir tilberedt etter din egen smak. Det kan være vanskelig å vite hvor man skal begynne når man har den bløte, hvite blokken foran seg for første gang, så her kommer en liten guide til hvordan man skal få den til å oppføre seg.

Først må du velge tofutype. Det er mange forskjellige merker med innad variasjon i tillegg til de "offisielle" typene. Det beste er å prøve seg litt frem og finne frem til den som passer for deg. Jeg vil anbefale deg å finne en velassortert asiatisk butikk for god, fersk og billig tofu. Hvis du ikke har god tilgang til disse kan det likevel finnes alternativer:

Et merke som selges en del i store norske supermarkeder ala Smart Club og en del helsekoster er Taifun. Regn med rundt 30 kroner for ca 300 gram fast tofu. Jeg er lite begeistret for dette merket - som visstnok bruker japansk oppskrift - men hvis du har vært på kinarestaurant og liker den "svampaktige" teksturen tofu ofte har der vil du sikkert like denne.
En del helsekoster fører også en ferdigmarinert variant fra samme produsent, regn med rundt 20-30 kroner for en blokk på 200 gram. Den kommer i et par forskjellige smaker og konsistensen kan minne om... eggepaifyll, egentlig. Plusset med denne er at den kan spises rett ut av pakka, eller stekes varm til middag uten videre forberedelser. Mange "ferske" vegetarianere uten videre tofuerfaring liker disse veldig godt, men jeg synes de er litt for dyre og at de smaker ekkelt kjøttaktig. Likevel verdt et kjøp for å demonstrere hvor lite truende tofu kan være.
Mindre innvandrerbutikker som ikke har fersk tofu har ofte hermetisk tofu. Dette er gjerne ferdigstekte terninger som ligger i vann og i prinsippet kan de brukes rett ut av boksen. Jeg er ikke begeistret for disse i det hele tatt, men hvis du har latt deg friste bør du la dem ligge og trekke i tørkepapir en stund før du tilsetter dem i for eksempel wok eller suppe. Og vær forsiktig; de faller lett fra hverandre. Man kan også kjøpe hermetiske tofuterninger som ikke er stekt på forhånd, men de har jeg ikke prøvd.

OK, det var de litt mer bastardiserte typene tofu, la oss gå videre til den offisielle inndelingen.

Firm tofu
Det er denne du sannsynligvis kommer til å bruke mest av. Den passer i wok, som middagsskiver, tofurøre, tofuricotta, quiche etc. Den koster rundt 13 kr for 400 gram i asiatiske butikker, og med mindre du er storeter passer en halv blokk til en person pr måltid. Som regel selges den som en blokk pakket i vann. Dette vannet må tørkes ut før du kan bruke den, ellers vil den falle i hop. Pakk blokken inn i tørkepapir eller et kjøkkenhåndkle og legg noe tungt oppå. Ikke så tungt at tofuen moses, men den skal ligge under trykk. En kokebok eller tung hermetikkboks vil gjøre susen. Dette skal stå i minst 30 minutter, og det kan hende du må skifte papir/håndkle en gang underveis. Skjær opp blokken i mindre skiver hvis du er utålmodig, da går det fortere. Jeg har også sett en thailandsk type firm tofu som ikke trengtes å presses i det hele tatt, men den funket ikke til noe annet enn å skjæres i skiver og stekes. Vanlig, "våt" tofu er langt mer fleksibel.

Nå som den er passelig tørr kan du velge hva du vil gjøre med den. Et godt middagstips er marinert tofu. Du kan lage din egen marinade hvis du har en god oppskrift, eller bare bruke en ferdig type - husk å lese ingredienslisten for å se om den er vegetarisk. Jeg liker Santa Marias Kyllingmarinade (gul pose). Skjær den ferdigpressede tofublokken i ca 2 cm tykke skiver, legg dem i en lufttett container, hell marinaden over, sett på lokket og rist til det dekker. La den stå i en halvtimes tid, snu boksen, la den stå i en halvtime til. Da kan du enten steke skivene til brunede og sprø på hver side (noen minutter), eller bake dem i ovn på ca 200', 15 min på hver side. Server med for eksempel ris og salat, og hell gjerne resten av marinaden over som saus.

Et tips for å få tofuen mer "kjøttdeigaktig" er å fryse den etter at du har trukket den, og så tine den igjen. Da blir den kornete og grov, og kan for eksempel stekes med tacokrydder og mild salsa til tacofyll.

Silken tofu
Selges ofte i samme format som firm tofu, så vær litt obs. Regn med 13 kr for 3-400 gram i asiatiske butikker. Silken tofu er kanskje lettest å få tak i i norske supermarkeder da det veldistribuerte Blue Dragon-merket selger en dyr liten blokk med det. I min erfaring funker ikke silken-versjonen noe særlig i middag, men jeg vet at noen skjærer det i striper og frityrkoker dem. Den er derimot meget brukbar i desserter - smelter du sjokolade og mikser den sammen med tofuen i en blender og lar den stå i kjøleskapet noen timer har du sjokoladepudding lett som bare det, og i kaker kan silken tofu erstatte egg som bindemiddel. Den kan også brukes i pastasaus og tofurømme.

Som med så mye annet krever tofu litt øvelse før du får teken på det, men så anvendelig og potensielt smakfull som den er er det absolutt verdt det!

Maissuppe

2007-04-25T22:40:00.000-07:00

Dette er nok til to små porsjoner. Oppskriften er modifisert fra en jeg fant på Nigella Lawsons hjemmeside. Smaker ekstra godt sammen med tortillas som har blitt hurtigstekt i tørr panne.

1/4 løk
1 fedd hvitløk
2 bokser maiskorn
5 dl buljong
1/2 finhakket chili
1/4 ts koriander
1/4 ts sort pepper
1/2 ts sitronsaft

Kjør løk, hvitløk og en boks mais i mikser til glatt. Hell røra i kjele og sauter over middels varme i ca 5 min. Sett til side og la avkjøles.

Bland maismiksen med buljongen og kok opp. La småkoke med lokk i 20 min. Bland deretter oppi resten av ingrediensene, smak for å justere kryddermengde. Den skal være frisk og litt syrlig.

Mitt beste brød

2007-04-25T22:36:00.000-07:00

Denne oppskriften lager ett brød.

4 dl siktet speltmel
2,5 dl varmt vann
1/2 pakke tørrgjær
1/2 dl linfrø (valgfritt)*
1/2 ts salt
1 ss olje
2,5 dl hvetemel
1 ss store havreflak (valgfritt)

Forvarm ovn til 250'.

Visp sammen vann og gjær. Bland oppi speltmelet og rør til du får en løs, grøtaktig masse. Dekk og la hvile i 20 min.

Rør inn eventuelle linfrø. Rør inn salt, olje og ca halvparten av hvetemelet. Rør rundt til du ikke klarer det lenger, og kna deretter deigen i en ti minutters tid**. Ha i resten av melet litt av gangen mens du holder på.

Legg deigen i en ren bolle og spray den med olje. Dekk bollen og la deigen heve til doblet i størrelse, ca en time. Kna deigen til en leiv på melet bord i et par minutter, og ha den oppi en brødform. Trykk eventuelle havreflak oppå toppen. Ha i ovn og bak i 10 min, skru deretter varmen ned til 175' og bak i ytterligere 20 min. Stikk en skarp kniv i den, hvis kniven kommer ut ren er brødet ferdig, hvis ikke kan du la det stå i noen minutter til.

*Linfrø er en naturlig kilde til omega 3-fettsyrer - de sunne greiene folk tvinger ned tran for å få i seg.
**Husk å være forsiktig når du knar deig med speltmel, du bør ikke banke gørra ut av den sånn som du kan gjøre med f. eks. pizzadeig.

Muffins til hverdag og fest

2007-04-24T23:36:00.000-07:00

Nettet er et fint sted å finne oppskrifter. Det er lett å "oversette" amerikanske oppskrifter - så lenge man husker på at en cup er 2,4 desiliter og er nogenlunde stø i divisjon og multiplikasjon. Og engelsk. Her er to vellykkede muffinsoppskrifter jeg har forsøkt i det siste.

Disse rismelmuffinsene lagde jeg med rosiner i stedet for sjokolade og nøtter og de ble kjempegode. Utmerket frokostmat. Husk å kjøpe "amerikanske" muffinsformer når du lager store muffins.

Jeg var nylig i bryllup og tilbød meg å lage tiramisumuffins etter denne oppskriften. Husk at for å få penest muffins er det viktig å bruke muffinpanne. Her er vaniljemuffinsen rett ut av panna:

Og her er, til skrekk og advarsel, vaniljemuffins laget uten panne:

Men de stygge ble ikke så verst de heller bare jeg fikk pyntet dem:

Jeg brukte bare vanlig smørkrem (margarin, melis, litt kahlua-likør) istedet for amerikansk "frosting". Dessverre ble alle de "fine" muffinsene spist opp før jeg fikk tatt bilde av dem med pynt!!

A Bill of Fare

2007-04-24T23:31:00.000-07:00

Det kulinariske tidsskriftet Petit Propos Culinaires trykket for en stund siden opp Thomas Tryons oppskriftsamling A Bill of Fare fra 1691 (last ned artikkelen fra deres hjemmeside). Tryon var en virksom skribent og ga ut verker om hvordan man kunne leve best - mest harmonisk, mest riktig for Gud, mest oppbyggelig. Et vegetarisk kosthold var en viktig del av dette, og han skrev A Bill of Fare for å demonstrere hvor lett det var å leve på vegetarmat. Han nevner til og med en kamerat som høres ut som en blodekte veganer: "[...] eating neither Flesh, nor any of their Fruits, neither does he wear any Woollen Garments, but Linnen."

Oppskriftene - hvis man kan kalle dem det, de er mer måltidsbeskrivelser - er riktignok fulle av egg og melkeprodukter, og særlig apetittlige høres de ikke ut. Puritanske Tryon var nok tilhenger av "spis for å leve"-tankegangen. "[...] remember in what Spoon Meats soever you put butter, let noe Sugar come and where you put Sugar let no Butter be" formaner han. Jeg vet ikke jeg, selv hadde jeg nok trengt både smør og sukker for å få ned Bonniclabber; "a sort of Milk Meat [...] nothing else but Milk which has stood till it is sower, and become of a thick slippery substance", eller "One Egg broke into a Pint of Good Ale, and Brewed well together". ...synd tidenes første vegetarkokebokforfatter måtte være engelskmann.

Se en mann spise en kål

2007-04-22T01:14:00.001-07:00

I denne morsomme artikkelen går en amerikansk kjøtteter hardcore vegan i en måned.

"Oste"-saus

2007-04-22T00:17:00.000-07:00

Denne sausen kan brukes til mac'n'cheese (rørt sammen med kokt makaroni) eller som pizzatopping eller i lasagne.

2,5 dl vann
4 toppede ss bjäst
1 ss hvetemel
1 ss maisenna
1 ts sitronsaft
1 ts soyasaus
1/2 ts salt
1/4 ts hvitløkspulver
1/4 ts gurkemeie
1 ss olivenolje

Miks alle ingrediensene bortsett fra oljen med blender til helt glatt. Hell i en liten kjele over middels varme og rør rundt. La putre i noen minutter, det skal bli nogenlunde tykt. Rør til sist inn olivenoljen.

Bjäst

2007-04-22T00:03:00.000-07:00

Hvor får du tak i det: Enhver helsekost med respekt for seg selv.
Hvor mye koster det: Rundt 80 kroner for en pose på 160 gram, men den er drøy i bruk.
Hva kan du bruke den til: Enormt mye. I tofurøre og "oste"-saus, som topping på popcorn og pasta, i tofuricotta, som smakstilsetning i enhver rett som trenger en soupcon ostesmak.

Det svenskene kaller bjäst-flingor, engelskmennene kaller engevita, amerikanerne kaller nutritional yeast og bakstreverske nordmenn ikke har noe navn på er et meget smakfullt og sunt produkt. Her i Norge blir det først og fremst solgt som næringstilskudd, og man kan stusse på at det står på pakken at det ikke skal varmes opp. Jeg regnet med at dette bare var for at bjästen ikke skulle miste noen næringsverdi men skrev en e-post til produsenten for å få det bekreftet, og her er svaret de sendte meg:

Om Bjäst flingor upphettas minskar B-vitaminhalterna i flingorna. Förövrigt går det bra att värma flingorna om man vill åt den goda smaken.

Fritt frem for å bruke det i matlaging, med andre ord! Teknisk sett er bjäst inaktiv gjær. Den er rik på B-vitaminer og har en skarp, lett osteaktig smak. Smaken har også blitt sammenliknet med sprøstekt kyllingskinn. Som alt annet krever det noe øvelse å få ordentlig teken på - bruker man for mye blir smaken overveldende og litt kvalmende, bruker man for lite smaker man det ikke i det hele tatt. Bjäst kan være veldig splittende - folk har tendens til å enten elske det og putte det i alt mulig (kremt) eller synes det er ufyselig. Jeg tror sistnevnte gruppe forventer seg noe som smaker nøyaktig som ost, og det blir jo feil. Bjäst bør ikke behandles som noen direkte erstatning for ost, men som en unik og deilig smak som kan bidra mye til et variert og næringsrikt kosthold.

Simpel fake-kinesisk middag

2007-04-21T23:54:00.000-07:00

Suppe: 2 dl grønnsaksbuljong kokt opp med vårløk
Hovedrett: En halv boks vegetarisk chop suey rørestekt med brokkoli, vårløk og et par skjeer hoisinsaus
Tilbehør: 1 dl kokt jasminris

Has oppi cheap-ass plastikkboller som fulgte med den woken du egentlig burde bruke litt mer.

Anbefalt underholdning mens måltidet nytes: Hvilken som helst Wong Kar-Wai film.

Noe for ingenting: Litteratur

2007-03-12T04:22:00.000-07:00

Man tjener utrolig bra i dette landet, rent generelt. Og man bruker utrolig mye penger. Men er det egentlig nødvendig når det er så mye man kan få for ingenting? Hadde det ikke vært bedre å spare pengene til noe vi virkelig trenger, eller rett og slett gi dem bort til noen som virkelig, virkelig trenger dem? I dag skal jeg liste opp noen litterære ressurser man kan utnytte helt uten å fete opp lommeboken til The Man.

Først og fremst - biblioteket. Her i Oslo har Deichmanske noe for enhver leser, og underavdelingen Serieteket på Grünerløkka er en tegneserieelskers mekka.

Brukerne av nettstedet www.bookcrossing.com legger ut bøker de har lest rundt om kring i det frie, og de som finner den kan registrere dette på siden. Det er flere meget aktive brukere i Oslo!

Oljegiganten Saudi Aramco tilbyr gratis abonnement på magasinet Saudi Aramco World. Det er ment å lære om den arabiske verdenen, og artikler kan omhandle arkeologi, mat, suksessfulle arabere og mye mer.

På NOAHs nettside kan man lese deres medrivende dyrevernsmagasin NOAHs Ark i PDF-format.

Librivox er et nettsted hvor man kan laste ned gratis lydbøker! Bøker hvis copyright har gått ut på dato leses av frivillige bokelskere med mer eller mindre behagelige stemmer.

Dagens beste måltid

2007-03-12T03:21:00.000-07:00

Det er ingenting som en skikkelig god frokost til å starte dagen. Sånn til vanlig går det i havregrøt med syltetøy, men i helga tar jeg frem min favorittkokebok; Vegan With a Vengance, og lager et skikkelig fabelaktig måltid som jeg koser meg med mens jeg ser på morgentegnefilmene. Dette er to av favorittene mine, med noen modifikasjoner.

Arme riddere

Tørt brød skjært i skiver
2,5 dl rismelk
2 strøkne ss maisenna
4 toppede ss grammel
1/2 ts kanel
1/4 ts kardemomme
Olje

Hell melken i en vid, grunn bolle. Bland inn maisennaen til den er helt oppløst. Bland in melet til det er mer eller mindre oppløst. Rør inn krydderet. Bløtlegg skivene i blandingen, de skal være bløte helt igjennom. Stek dem deretter på middels høy varme i et tynt lag olje, ca 2 min på hver side. Server med syltetøy.

Tofurøre [1 person]

1 ss olivenolje
1/2 løk, hakket
3-4 store champignon, skjært i skiver
2 fedd hvitløk, hakket
1/2 blokk tofu (ca 200 gram)
2 toppede ss bjäst
Sitronsaft

Krydderblanding:

1 ts spisskumin
1/2 ts timian, gnidd mellom fingrene
1/2 ts paprikapulver
1/4 ts gurkemeie
1/2 ts salt

Varm oljen i stekepanne. Sauter løken i noen minutter, ha oppi soppen og la den stå i noen minutter, og til sist hvitløken i et par minutter. Ha oppi krydderblandingen og rør rundt. Hvis det ser ut som om ting brenner seg fast, ha oppi litt vann. Klem så mye vann du klarer ut av tofuen med hendene over vasken, så bryter du den i store stykker og har oppi panna. Rør rundt, men ikke mos tofuen - det skal være biter. La den stå og putre i 15 minutter, rør rundt i blant og ha i vann hvis det ser tørt ut. Ha oppi litt sitronsaft (1-2 ts?). Ha oppi bjäst og bland godt. Server med en gang.

Mitt drømmekjøkken

2007-03-08T08:27:00.000-08:00

Hvis designfeen kom på besøk til meg og spurte, "E., hva er kjøkkenet du ønsker deg mest i hele vide verden?" ville jeg svart "kjøkkenet fra Det Levende Slottet."

Seriøst, jeg ser på den filmen bare for å sikle over kjøkkenet. Og litt fordi Gamle Sofie ser dønn, DØNN ut som bestemora mi.

Spooky.

Rød hummus

2007-03-03T11:18:00.000-08:00

Noen sendte meg denne oppskriften, jeg poster den her så jeg vet hvor jeg har den. Jeg gleder meg til å prøve dette!

2,4 dl røde linser (ukokte)
3,6 dl vann
2 ss olivenolje
3 ss matolje
sitronsaft fra en halv sitron
1-2 hakkede hvitløksbåter
1 ts spisskumin
1/4 ts salt

Kok opp linsene sammen med vannet, skru ned varmen og la småkoke i 2-3 min. Ta vekk fra varmen, dekk med lokk og la stå i 12-15 min. Hell oppi blender/food processor og miks sammen med de andre ingrediensene.

Server med kjeks, pitabrød eller hva som helst annet :)

Første post!

2007-03-03T08:34:00.000-08:00

Hm, tja, jeg har vel mekket i stand denne siden for å kunne bekrefte alle fordommer om veggiser. Ja, vi spiser bare kaninmat. Jentene er magre og sykelige (særlig jeg!). Guttene blant oss ser ut omtrent som Brett i Jay & Silent Bob Strike Back:

Ahh, da var den første posten overstått. Jeg lover at den neste blir bedre.