Verdens mest sexy vegetarianer!

Jeg er ingen fan av PETA generelt (hørt at de har gått løs på Michael Moore nå, for at han tør ta opp helseproblemer i USA når han er en overvektig kjøtteter selv? Argh, virker som om reklamestrategien deres er å få folk til å hate dem) men følger likevel med på deres årlige "Verdens mest sexy vegetarianer"-konkurranse. Det er artig å se hvilke kjendiser som har tatt det samme valget som deg selv, ikke sant? I fjor vant Prince og Kristen "Veronica Mars" Bell. Og i år vant...



Kevin Eubanks! Den lattermilde bandlederen til Jay Leno! Ha ha! Definitivt godkjent. Og Idol-countrystjerne Carrie Underwood vant kvinneklassen.

Kilde

Urtesommer

Fin artikkel om å dyrke urter (med oppskrifter!) i Aftenposten.

Søte pannekaker

Enkel og kjapp pannekakeoppskrift, nok til ca 5 pannekaker.

• 2,5 dl soyamelk
• 2,5 dl hvetemel
• 2 ss bakepulver
• 1 ss sukker
• en klype salt

Visp sammen ingrediensene. Dekk med plast og la stå i kjøleskapet i minst 30 min (dette tillater glutenet i melet å utvikle seg slik at pannekakene blir luftige og lette). Hvis røra virker for tykk ha oppi en skvett til med soyamelk. Hell med øse oppi varm, oljet stekepanne og vri panna rundt slik at du får en rund, tynn kake. Stek til overflaten begynner å se tørr ut og kantene krøller seg oppover, da kan du stikke en stekespade under kaka og flippe den rundt. Stek i 30 sek til på andre siden og legg på tallerken. Gjenta med resten av røra, hold de andre kakene dekket til servering.

Fyll med for eksempel jordbærskiver marinert i litt balsamicoeddik og sukker, eller sukker blandet med sitronsaft og finraspet sitronskall.

Jeg hadde tatt bilder men den overføringsdingsen min er blitt herpa, så her er et bilde fra The Thing istedet.

God appetitt!

EDIT: Oh my God, jeg hadde glemt å føre opp bakepulveret. Fikset nå. Prøv igjen hvis det gikk til helvete sist :B

Noen ord om tempeh

Tempeh er et fast, fermentert soyaprodukt mye brukt i Indonesia. Det har en litt brødaktig, nøtteaktig smak og er verdt å eksperimentere med. Tempeh er rikt på proteiner, 125 gram dekker hele dagsbehovet ditt. Det eneste stedet jeg har funnet i Oslo som selger tempeh er Asia supermarked hvor du får kjøpt pakker på 420 gram for 25 kroner. Ikke bekymre deg over de svarte sporene som kan dannes på kantene, bare skjær dem vekk.

Over: Tempeh-"kjøttdeig". Jeg pleier å lage uten fennikkelfrø fordi jeg synes de smaker litt feil, men ellers er den oppskriften superb. Spis i fajitas eller lag form - tempeh nederst, så hakket purre, så ketchup, så potetmos og bak den i ovnen. En slags studentversjon av Sheperd's Pie, if you will.

Man kan også bare steke skivene i olje til de er sprø. Over har jeg panert dem i brødsmuler og bjäst, men det var vel ikke det mest vellykkede eksperimentet mitt.

Du finner mer info og oppskrifter på www.tempeh.info.

Hail to the King, baby

Jeg elsker kokebøker. Og jeg elsker gimmicker. Og jeg elsker Elvis. Derfor kjøpte jeg Elvis-kokeboken Are You Hungry Tonight? - selv om forsida alene er en vegetarianers mareritt:


Se, han er flankert av en skinke og en haug frityrstekt kylling, og foran Elvis-portrettet troner en stor, feit hot dog. Og så, når du åpner boka, får du en hamburger i trynet. A ha ha. Men kan det være håp for denne boka allikevel?

Hurra! Men jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke kjøpte denne boka for å lære hvordan jeg skulle lage Gladys' Apples & Yams eller Creamy Onion Casserole. Nei, det var for å få den ordentlige oppskriften på smørbrødenes konge: PEANUT BUTTER AND BANANA SANDWICH.


Noen kokebøker lister opp næringsverdiene i oppskriftene ved siden av. Det gjør, av forståelige grunner, ikke Are You Hungry Tonight? Jeg tør ikke regne på hvor mye uhumskheter det er i originaloppskriften, og endte opp med å lage med grovbrød istedetfor loff og stekeolje istedet for smør/margarin.

• To skiver brød
• 1/2 moden banan
• 1 ss glatt peanøttsmør
• Litt olje

Rist brødskivene i brødrister i et minutt. Mos bananen og spre den utover den ene skiven. Spre peanøttsmøret på den andre skiven. Monter skivene og stek i olje på middels høy varme, ca to minutter på hver side, til de er gyldne.

Jeg har vært Elvisfan ihvertfall siden jeg var 14, men jeg kan ærlig si at denne retten gjorde meg enda mer begeistret for mannen. Ikke bare var han tidenes beste vokalist, en habil rytmegitarist og usigelig vakker, fyren var et kulinarisk geni. Dette smaker... så godt. Så godt. Men man skjønner jo hvorfor Elvis var så feit når han døde.

Hvis han nå han døde? En fantastisk film å se på mens man nyter dette måltidet er Bubba Ho-Tep, som gir et alternativ til den gamle "døde på do"-historien. I denne filmen har Elvis, lei av berømmelse og mas, byttet plass med en imitator en gang tidlig på sytti-tallet. Problemet er bare det at imitatoren dør, avtalen han skrev under på ble tapt i en brann, og Elvis selv ender til sist opp på et vanlig gamlehjem, alene, glemt og med en utvekst på lille Elvis. Men kongen må TCB en siste gang da gamlehjemmet blir hjemsøkt av en sjelesugende, egyptisk mumie.


Ah, bra film. Bra film. Gjort enda bedre av at Elvis spilles av en mann jeg har beskrevet som "konge" mange ganger før, nemlig Bruce Campbell.


Det er lett å la seg blende av humoren og horroren, men husk å få med deg den mer subtile kritikken av hvordan samfunnet stuer vekk og infantiliserer gamle mennesker, og påminnelsen om at selv de vakreste, mest virile og mektige av oss ikke kan unnslippe en liknende skjebne. Eller, du vet, bare len deg tilbake med et pb & nanner sandwich og nyt å se the good guys takin' care a' business.

Down south

Se hva jeg har kjøpt! Jeg er i en skikkelig amerikansk fase akkurat nå. Aw yeah. Jeg ser mye vegansk gravy'n'biscuits og DVD-netter i fremtiden min...

Extras? Bra saker

Jeg satt og så på Extras-DVDen her. Jeg tror faktisk at sesong to er ENDA BEDRE enn den briljante sesong en. For det første, mer Stephen Merchant. Så jeg tror jeg endelig har løst Stephen Merchant-gåten. Jeg ble mistenksom da han helt tydelig er den høyeste mannen i hele verden:


Men i episode fem ble det klart for meg - fyren er en muppet.



Jeg elsker, elsker de perifere engelske mediepersonlighetene som dukker opp. Da jeg skrev masteroppgaven min (åh Gud) tilbrakte jeg en uke i British Library. Jeg bodde på et B&B og hadde min egen lille TV på rommet, og etter en dag med gamle manuskripter og notering pleide jeg å kræsje på senga og se ettermiddagsprogrammer (the party never stops!). Favoritten min var Richard & Judy. Jeg innrømmer at jeg forelsket meg litt i Richard.

Så kjekk! Så sofistikert! Så stilig på håret! Kan du fatte og begripe at han er gift med gamlemor til venstre der? Han virker som en skikkelig smålig pervo også, og det kommer du unna med hvis du er kjekk og rik sånn som Richard. Å ja. Husk, bare fattige mennesker er drittsekker, rike mennesker er eksentriske. I Extras-episoden påstår Richard at han sikkert kunne kjent igjen en Downs syndrom-person bakfra i en line-up foran en tydelig flau Judy. Det er så bra for det er AKKURAT NOE SOM KUNNE SKJEDD i programmet på ordentlig.

Dæven så fin han er <3>

En annen smårolle jeg virkelig likte var Germaine Greers. Jeg hadde en liten periode hvor jeg hatet den gamle ugla (hun skrev en skikkelig kritisk artikkel om Steve Irwin rett etter at han døde) men artiklene hennes på The Guardians nettsider har vært glimrende i det siste og selv om hun ikke akkurat er noen skuespiller er hun riktig morsom i Extras.


Og her er talkshow-gullgutt Jonathan Ross i shorts og med vannpistol.

Men det er jo ikke bare B-listere Gervais klarer å overbevise til å stille opp i ydmykende situasjoner. Som når selveste David Bowie i en inspirasjonsraptus komponerer en sang om at Andy Millman er en tykk liten taper.


Eller når Robert DeNiro, Bobby D, ROBERT DE FUCKING NIRO facineres av en penn med sånn bilde av naken dame på.

Stephen liker den også.

Noe for ingenting: Podcaster

Det tok en stund før jeg "oppdaget" podcaster - jeg mener, jeg hører jo ikke på radio i utgangspunktet, hvorfor i all verden skulle jeg laste ned amatørradio frivillig? Men det blir mer og mer vanlig, og nesten alle seriøse mediaorganisasjoner har nå egne, velproduserte podcaster, demokratisk sidestilt med sendinga fra kisen i nabokjelleren som går rundt med aluminiumsfoliehatt. Og alt er gratis. Dette er fem av mine favoritter.

Betty In the Sky With a Suitcase!
Denne casten er et funn - vår vert er Betty, en sjarmerende amerikansk flyvertinne som samler på anekdoter og sladder fra flybransjen. Om det så gjelder minneverdige passasjerer, medarbeidere eller kjendiser - Betty og kollegene hennes har sett alt og deler gjerne.

From Our Own Correspondent
BBCs velartikulerte, analytiske og sjarmerende utenrikskorrespondenter deler velskrevne anekdoter fra livet i skyttergravene.

Savage Love
Lydversjonen av Dan Savages infamøse sexspalte beviser en gang for alle at alle andre har mer interessante sexliv enn deg. Samme hva det er som tenner deg har vittige, blaserte og empatiske Dan råd.

VeganFreak
På den ene siden synes jeg VeganFreak er eksluderende og snobbete (jeg synes de er irriterende nedlatende mot folk som er "bare" vegetarianere, og ofte mot folk som ikke er veganere på "riktig" måte som de heller - hvorfor splitte en i utgangspunktet liten minoritet??), men på den annen side er vertene Bob og Jenna morsomme, genuint lidenskapelige og intelligente analytikere av vegansituasjonen i den kjøttetende verdenen.

Word Radio
Liker du musikkbladet The Word bør du få med deg podcasten deres også. Noen av Englands fremste og mest erfarne musikkjournalister samles for å diskutere musikknyheter med vidd og intelligens. Det eneste som trekker ned er at lydkvaliteten ofte er under pari.

Stockholm is the place for me

Så jeg tok turen til Vegomässan i Stockholm, og det gleder meg å rapportere at den var en stor suksess! Kjempemye folk, tankevekkende foredrag, utrolig bra stands. Noen utstillere jeg vil trekke fram er Cafe Mingus som bød på noen ufattelig lekre kaker, Restaurant Seyhmus som gav bort kjempegod suppe, og gourmetbutikken Goodstore. Alt i alt fikk jeg fikk masse nydelige gratisting, men jeg kjøpte en haug med greier også. Altså, jeg tror ikke at man er nødt til å ha allverdens fancy produkter for å spise et godt og variert vegetarisk kosthold, men bredden av ting som finnes der ute er åndetakende. Og det er jo gøy å prøve nye ting...

Alpro Soya Light
Ny soyamelktype full av vitaminer og nesten uten fett! What's not to love? I tillegg er den en av de mest velsmakende soyamelktypene jeg har prøvd; veldig mild og subtil. Konsistensen er også fin. Noen typer kan bli litt "kremete" men det er ikke tilfelle her.
Min dom: 5/5

Dairy Free Parmazano
Har ikke prøvd dette i sitt rette element (dvs på pasta), men ut av boksen smaker det veldig... soyaost. Og soyaost smaker marsboer. Ettersmaken av steinsalt var behagelig, men... uuurgh, soyaost.
Min dom: 2/5

Green & Blacks gratisprøver
De eneste gratisprøvene mine som overlevde hjemturen. Aldri et vondt ord om G&B, særlig ikke når de er gratis. Den oransje hadde smak av krydder og appelsin og var helt, helt nydelig!
Min dom: 5/5

Denne hunden kostet 90 kroner, som visstnok ville være nok til å redde en hund i Asia. Hurra! Er den ikke søt? Fikk med noen kjempegode drops også, selv om bildet av hund i bur utenpå pakken ikke akkurat skjerper appetitten. Jeg døper mjukishunden min Lady Jane, og den filippinske mathunden jeg potensielt har reddet Båtsmann.

Søtlakritskubbar
Åh takk JESUS - vegansk lakris! Kino-opplevelsen min er komplett igjen! Smaker for øvrig helt klin lik den vanlige, gelatin-infiserte varianten, helt ned til den deilige klabbete konsistensen. For de av dere med dårlig smak kan jeg røpe at de også hadde en saltlakrisvariant.
Min dom: 5/5

Toscaninis
Disse passer fint for de av oss som liker litt sterkere ting - krydrete pølser som gav skikkelig tyggemotstand og ble jevnt grillede uten... bobler og litt andre rare ting jeg har opplevd med soyapølser. Anbefales!
Min dom: 4/5

Ten Jerky
Speketofu med pepper. Ganske biffete og muskuløs smak, men har prøvd en mye, mye bedre versjon - de pleide å selge poser med enten BBQ eller satay-smak på Asia supermarked, og de var fantastiske. Skulle ønske de ville ta det inn igjen, for den her er ingen konkurranse.
Min dom: 3/5

Jeg kjøpte flere ting også - en søt elefant-Tskjorte, et dessertoppskriftzine (mye fristende ting her inne!), et veganzine (dette var kjempebra! Humoristisk, eklektisk og med mange flotte oppskrifter. Kan hende jeg prøver å lage min egen tofu etter retningslinjer herfra...), et par nummer av det amerikanske veggisbladet Herbivore og en "Köttfri Zon"-magnet.

Forresten hadde de også en "Wall of fame" med forskjellige berømte vegetarianere - Pamela, Seinfeld, Einstein etc etc og en jeg ikke ante var veggis:

Ok, da har jeg motivasjon nok til å være veggis for i hvert fall femti år til. Hurra for sir Ian! Han er så bra. Sett Extras-episoden hans? "You are aware that I'm not really a wizard?" Ah ha ha ha.

Etter at jeg hadde vært på messa i en fire timers tid dro jeg ned til Stockholm sentrum. Anglofil som jeg er visste jeg at jeg måtte innom The English Shop, og de hadde vitterligen noen kule ting der også:

Bac-Os
Små soyaflak med baconsmak som kan brukes i salater, på pizza, ikke vet jeg... Jeg tror i alle fall at disse ville lurt en kjøtteter. Vet ikke om de oppretteholder sprøheten sin i en rett, men når man bare spiser de ut av boksen smaker de skremmende likt "the real thing"!
Min dom: 4/5

Marmite
Legendarisk engelsk gjærpålegg. Skal visstnok være veldig splittende mellom de som elsker det og ikke kan leve uten det og de som hater det og ønsker det dit pepperen gror. Jeg tok en smak ut av boksen og førsteinntrykket mitt var "DET SMAKER SOM SATANS ANUS", men jeg tenkte det kanskje ville være annerledes på toast. Jeg hadde rett, da smakte det som Satans anus med brød. Helt forferdelig. Men jeg skal lære meg til å like det - er det bra nok for engelskmenn er det bra nok for meg!
Min dom: 1/5

Jeg hadde aldri vært i Stockholm før så jeg gikk litt rundt - Gamla Stan var jo kjempefin, minnet meg litt om Italia, og ikke bare på grunn av de tallløse italienske restaurantene heller. Trange, stemningsfulle, brosteinsbelagte gater fulle av karakter og historie. Det kongelige slottet var mye mer imponerende enn vårt. Ellers fikk jeg brukt litt mer penger også, om ikke akkurat på veggisting. Jeg fant for eksempel et par fucking fabelaktige amerikanske sandaler på loppis for 30 svenska kronor (hva er det, ti norske? høhø). Så avrundet jeg dagen med en redselsfull italiensk film (La Sconosciuta, ikke se den!) før jeg satte meg på nattbussen hjem til Oslo. Men jeg kommer nok tilbake en dag!

Harira

Den marokkanske nasjonalsuppen har mange varianter, dette er én måte å lage den på. Dette er nok til to personer.

• 1 boks hele tomater
• 1 ss olivenolje
• 1/2 løk, hakket
• 1 selleristang, skivet
• 1/2 ts gurkemeie
• 1/2 ts pepper
• 1/4 ts kanel
• salt
• 1 laurbærblad
• en drøy neve fersk koriander, hakket
• 7,5 dl buljong
• 1 boks kikerter
• 1 dl linser
• 50 g risvermicelli (eller annen tynn pasta)

Tøm saften ut av tomatboksen og mos de hele tomatene med blender. Sett til side.

Varm oljen i en kjele. Sauter løk og selleri over middels varme i 5 min eller til de er myke. Ha oppi krydder og rør rundt. Ha oppi tomatmiksen, laurbærbladet og en klype salt, la småkoke i 5 min. Ha oppi alle de andre ingrediensene bortsett fra vermicellien. La koke opp, skru ned varmen til lav og la småkoke under lokk i en halv time eller til linsene er møre. Smak og ha eventuelt oppi mer salt. Brekk vermicellien i korte (4-5 cm) biter og ha oppi. La stå i ytterligere 5 min eller til vermicellien er gjennomkokt.

Server med fersk koriander oppå.